Rap Clinic, også kalt Studio 51, er stedet der mennesker med rus- og psykiske vansker kommer sammen, synger, rapper, produserer musikk, fikser gitarer og driver med grafisk design. Alt etter hva den enkelte er interessert i. Fellesnevneren er musikk. Og det funker.

– Jeg husket at jeg laget en sang der jeg skrev at jeg trenger Rap Clinic-dosen min hver mandag. Andre eller tredje mandagen jeg var der startet vi å jobbe med sangen «En drøm».  

Hva er Rap Clinic/Studio 51?

Rap Clinic eller Studio 51 er et kommunalt, frivillig tilbud for musikkaktivitet i Bærum kommune, uten andre føringer enn at du ønsker å bruke musikk som utrykk. Rap Clinic ble startet av Thomas Fosdahl og Sebastian Width og har i dag til sammen ti ansatte.

– Halvparten er personer som har kommet litt skjevt ut og fått et arbeidssted, forteller Jørgen som har artistnavnet Smithyboy. 

For fire-fem år siden hadde RAP Clinic bare åpent på mandager. Nå har det åpent mandag til fredag fra klokken 09.00 til 15.00. 

De første årene var det et lite tiltak, men de senere har det vokst seg til et større prosjekt, forteller Rickard Andre Bjørnådal, avdelingsleder for Aktivitetsbasert Helsehjelp (AKTHE) i Bærum kommune.  

– Forskning viser at musikkterapi er like virkningsfullt som annen behandling. Men hvordan måler man den bedringen man har gjennom musikkterapi? Bare ved å være her på Rap Clinic er det mange momenter som man øver på: legge seg i rett tid, stå opp i rett tid, være rusfri og personlig hygiene. Det kommer gratis fordi man ønsker å komme hit, sier han.

Musikkterapi eller musikk som aktivitet? 

I Bærum har de fått erfare at musikkken har effekt, og etterspørselen av dette tilbudet er kjempestort. Per dags dato har de 60 medlemmer og i tillegg venteliste.  

Er det musikkterapi eller musikk som aktivitet dere driver med på Rap Clinic? 

– Det er musikk som aktivitet. Det er et fritt handlingsrom og det tror jeg er noe av suksessfaktorene med Rap Clinic. Man står fritt, påpeker Bjørnådal.  

– Musikk kan åpne opp for en god prat. Det kan være musikk som terapi eller være hva musikken gjør for deg, sier Marcus Trzebinski. Han har jobbet i Bærum kommune i to år og vært involvert i Rap Clinic siden da, men er nylig ansatt i stilling som musikkterapeut tilknyttet Rap Clinic og avdelingen Aktivitetsbasert Helsehjelp. 

Det skjer at folk snakker om problemene sine eller om lidelsene sine på Rap Clinic, og om det dukker opp kan det være greit og sunt.  

– Men fokuset er egentlig musikken. Fellesnevneren for de som benytter seg av Rap Clinic er at de bruker sine egenressurser og sine egne opplevelser – gode som vonde – til en rytme, melodi eller en beat. Man utvikler det til å bli noe større, sier Bjørnådal.

Opptreden under arrangementet «Elvelangs» i Bærum kommune. (Foto: privat)

Recoveryorientert tilbud  

Jørgen har gått fra å selv trenge hjelp, til nå å være daglig leder på Rap Clinic. Fra å ha nok med deg selv, hjelper han nå andre.  

– Det er vi gode på, få frem det personen er god på. Vi dyrker det du er god på, sier han.

Bjørnådal er opptatt av å fortelle at det er deltakerne selv, i samarbeid med erfaringsekspertene, som er selve fundamentet og styrer retning og mål for Rap Clinic. Thomas Fosdahl har vært prosjektleder siden dag én og har administrativt ansvar, og det er Jørgen og de andre deltakerne som er fundamentet.   

– Vi har som sagt flere som får lønn som «erfaringseksperter». Dette er et bevist skille fra det som gjerne kalles erfaringskonsulenter. De er musikkeksperter som bruker sin egenerfaring med bruk av musikk på veien mot bedring i møte med nye deltakere. Derav mottoet «beats for recovery», sier Bjørnådal.  

– Det med musikk og at dette har gått såpass bra, handler om recovery: Hva er viktig for deg? Når man får tilrettelagt for å jobbe med hva som er viktig for seg, får man fokus på å skape noe og tenke fremover, sier musikkterapeut Trzebinski. 

Han jobber med å etablere et oppsøkende musikktilbud, en Music Truck. For de som mottar hjelp fra denne blir det helsehjelp i form av musikkterapi som behandling. Å bedrive denne musikkterapien vil derfor være en helsetjeneste. Tilbudet avventer fortsatt midler, men planen er å starte opp i oktober og så fort studioet er klart. Da blir første steg på veien å rekruttere brukere. 

Linken mellom de to ulike tilbudene, Music truck og Rap Clinic, er at man ønsker at enkelte av erfaringsekspertene og deltakerne i Rap Clinic skal være delaktige i å utforme hva oppsøkende musikkterapi kan være for å sikre at erfaringskompetanse er med som et grunnlag for gode tjenester inn i det oppsøkende tilbudet. 

Trzebinski har presentert Music Truck på Jubileumskonferansen for norsk forening for musikkterapi (s.19) og fått stor oppmerksomhet for prosjektet. Her kan du lese mer om prosjektet Music truck: Studio på hjul - oppsøkende musikkterapi – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) 

Ulike former for terapi 

Vi har utendørsterapi, musikkterapi, bilterapi (?) og ulike sportslige aktiviteter. Hva er fellesnevneren som gjør at slike former for terapi kan bidra så godt til bedring? 

– Jeg tror det går på samholdet det skaper. Vi er en god gjeng. Vi hjelper hverandre. Vi bygger hverandre, og jeg tror når et menneske for eksempel får jobbet med teksten sin og sunget det, så er det terapi. Det er mye som kan være terapi. Det er litt den drømmen om å dra på turné, at man står på scenen, lager en låt, lager en beat. Det vekker følelser i mennesker, mennesker med egenerfaring, sier Jørgen. 
 
Rap Clinic/Studio 51 har utgitt mange album på Spotify og mange av medlemmene som benytter seg av tilbudet har tro på at noen av dem en gang vil slå igjennom og tjene litt penger på å blant annet holde konserter.  

– Jeg har også en drøm om at vi skal dra på turné med buss, smiler Jørgen.

Artister ved Rap Clinic/Studio 51