Som et hovedgrep i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 er nå helseforetakene og kommunen i gang med 19 helsefellesskap. Her skal representanter fra helseforetak, tilhørende kommuner, fastleger og brukere møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. En av de fire prioriterte målgruppene er mennesker med alvorlige psykisk helse og eller ruslidelser.

Helsefellesskap - Helsedirektoratet

Ulik praksis på brukerinvolvering

NAPHA har kontaktet flere bruker og pårørendeorganisasjoner og også alle 26 brukerutvalgene i Helseforetakene og de regionale helseforetakene og spurt om hvordan de opplever brukerinvolveringen i Helsefellesskapene så langt.

Alle av de 14 som svarte, var informert om Helsefellesskapene, og de kjente til at det var brukerrepresentanter med i de ulike nivåene i helsefelleskapene. Særlig var brukerutvalgene i helseforetakene involvert i helsefellesskapene, og de var engasjert i arbeidet med å sikre brukerrepresentasjon.

Svarene viste variasjon på hvor mye brukerrepresentantene i helsefellesskapene var involvert på de ulike nivåene: I noen tilfeller er brukerrepresentantene observatører, noen har stemme- og talerett, men i de fleste tilfeller er de ordinære medlemmer med tale-, forslags- og stemmerett.

Kjell Magne Johansen ved Brukerutvalget ved Finnmarkssykehuset, understreker at de er representert i Helsefelleskapet og er fullverdig medlem med tale, forslags og stemmerett.

– Det er viktig at brukerrepresentanten har stemmerett og får tilsendt sakspapirer. Hvis du ikke har stemmerett så trenger ikke de andre å ta hensyn til dine meninger. Det vil ikke være meningsfylt å delta dersom man ikke har en stemme som teller. Det handler om å føle seg inkludert!

Barrierer for brukermedvirkning

Det ble av noen problematisert at møtene i helsefellesskapet er på dagtid, noe som vanskeliggjør deltakelse av ungdomsrepresentanter grunnet skole/studier. Flere poengterte betydningen med kommunale brukerrepresentanter ettersom de kjenner utfordringsbildet i kommunen. Det nevnes blant annet for å få til reel brukermedvirkning må representasjonen være bredere enn hva man i utgangspunktet hadde tenkt.

Hvis det bare er brukerrepresentanter fra helseforetakene så vil jo det i seg selv være en utfordring i forhold til at helsefellesskapene er ment å være en struktur for samhandling på tvers av nivå og tjenester. Da bør også brukerrepresentasjonen gjenspeile ulike nivå og tjenester.

En annen barriere fremheves eksempelvis fra Møre og Romsdal, av fylkesleder i Mental Helse, Stig Ålgårdstad, hvor det ble erfart problematisk å oppnevne mange nok representanter når alle utvalgene skulle oppnevnes samtidig. De hadde imidlertid forberedt seg og jobbet for skolering av brukerrepresentanter i forkant. De kom dermed i bedre gang med brukerrepresentasjonen, enn det de hører fra andre regioner.

Flere understeker at reel brukermedvirkning handler om å bli lyttet til og at sakene som blir løftet opp blir tatt med når beslutninger skal treffes. Fylkesleder i Mental Helse Møre og Romsdal, Stig Ålgårdstad, uttrykker at det kan oppleves at helsefellesskapene blir for byråkratiske:

– Erfaringane er både òg. Enkelte seie at dei har fått bidrege med god medverknad og at dei får vere med å sette dagsorden i utvala. Medan andre seie at det ikkje har vore noko saker der det har vore reell medverknads moglegheit. Nokon erfarer også at det er for stor grad av byråkrati rundt helsefelleskapet.  

Ekstra utfordrende kan det være i de tilfellene det er mange kommuner i ett helsefellesskap.

Veien videre tråkkes nå

Oppsummert viser svarene at helsefellesskapene er startgropa og oppleves noe tungrodd.  Det er ulike erfaringer og praksis på hvordan brukerinvolvering i helsefellesskapene har lyktes. Noen brukerrepresentanter har kun tale og forslagsrett mens andre er ordinære medlemmer med stemmerett. En slik mangel på en enhetlig praksis og felles rolleforståelse rokker på premissene for samhandling, og formålet med helsefellesskapene hvor likeverdighet står sentralt.

Å forankre brukerinvolvering i helsefelleskapene betraktes likevel som et skitt i riktig retning for mer reel brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå. Dette vil kunne kreve systematisk evaluering og kontinuerlig fokus, og ikke minst helt vesentlig at alle aktører ser potensialet i en slik samhandlings struktur. Å skape stabile og robuste strukturer for samhandling slik helsefelleskapene er ment til å være, vil kunne fremme likeverdighet og felles forståelse til beste for et helhetlig og koordinert pasientforløp. Helsefellesskapene kan dermed være et viktig virkemiddel for brukermedvirkning på system- og tjenestenivå.

Brukermedvirkning når tjenester utformes - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

I likhet med kommuner, spesialisthelsetjeneste og fastlege, besitter brukerrepresentantene en kompetanse som er avgjørende for å lykkes med god samhandling. KS og Legeforeningen har laget en veileder for fastlegenes deltakelse i helsefellesskapene. På samme måte er det også et behov for tydeliggjøring rundt brukerrepresentasjonen. Det trengs anbefalinger knyttet til oppnevning, rolle og honorering i de pågående etableringene. Dette kan sikre økt grad av reel brukermedvirkning og legitimitet til brukerrepresentasjon.

Ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Nå er regjeringen i gang med arbeidet med å lage Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som skal avløse Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023. Den skal dekke både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, hvor samhandling for å skape gode pasientforløp og likeverdige tjenester i hele landet skal stå sentralt. Det vil være av stor betydning for brukerinvolveringen i Helsefelleskapene at det skapes gode og tydelige rammer for likeverdighet og reel medvirkning, for fastlegene og for de ulike pasientgruppene. Da kan Helsefellesskapene bli en handlekraftig og beslutningsdyktig realitet for å utvikle helhetlige og koordinerte pasientforløp sammen.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan - regjeringen.no