– Dette tilbudet kan hjelpe til med å forebygge alvorlige konsekvenser, og bidra til en sunn håndtering av situasjonen man står i, fortsatte varaordfører Berntsen Bråthen. 

Livskrisehjelpen i Tromsø har tatt i mot henvendelser siden i vår, men åpningen ble markert 30. september. Det nye tjenestetilbudet er knyttet til Losen lavterskelsenter, som fra før tilbyr kurs, veilednings- og samtaletilbud innen psykisk helse og/eller rus. 

I møtekommer WHO

Den nye tjenesten har tre ansatte: Psykiatrisk sykepleier May Ingunn Ingebrigtsen, spesialergoterapeut Tom Harder Hansen og teamkoordinator Linda Rognseth. Sammen skal de tilby oppfølging og hjelp til innbyggere over 18 år som opplever livskriser.

– Det kan dreie seg om samlivsbrudd, opplevd dødsfall eller ulykke, tap av jobb, eller andre akutte kriser det er vanskelig å håndtere på egenhånd. Hensikten er å hjelpe folk til å håndtere utfordringer på en sunn måte, og bidra til å forebygge uhelse, sier Linda Rognseth.

NAPHA var invitert til å holde innlegg under åpningen, og pekte på at tilbud som Livskrisehjelpen kan bidra til å oppfylle målet om å komme tidligere inn når folk sliter psykisk - noe som er et av hovedpoengene i den nye WHO-rapporten om psykisk helse.

Ikke et behandlingstilbud

Teamkoordinator Rognseth understreker at dette ikke er et behandlingstilbud, men at det dreier seg om bistand og oppfølgingssamtaler i en avgrenset periode. I utgangspunktet tilbys én til fem samtaler etter behov. Men, dette kan utvides, hvis det vurderes som nødvendig.

– Vi vet, for eksempel, at folk som har vært utsatt for noe alvorlig kan ha behov for oppfølging i opp til et år fremover, sier hun. 

Teamet vil kunne følge opp de berørte i etterkant av de første samtalene, hvis dette er relevant, for å høre hvordan det går. For noen kan det være til hjelp å avtale en samtale i forkant av merkedager, som jul eller bursdag i etterkant av et tap.  

Veiledning, men også praktisk hjelp

Teamet tilbyr dessuten ikke bare veiledning og rådgivning gjennom samtaler, men også bistand i form av mer praktisk hjelp. Spesialergoterapeut Harder Hansen forklarer:

– Det kan for eksempel dreie seg om å hente inn en politirapport etter en ulykke, dersom det er uklart for innbyggeren hva som faktisk har skjedd, og hen har behov for en mer objektiv beskrivelse av hendelsesforløpet. 

Kartla og avdekket et behov

Hvorfor kom Livskrisehjelpen i stand i Tromsø kommune?

Mats Berntsen er leder for psykososialt kriseteam i Tromsø kommune. Det er et beredskapsteam, som rykker ut og gir akutt oppfølging ved større ulykker og lignende. Han anslår at 80-90 % av de som får oppfølging fra psykososialt kriseteam, vil ha behov for bistand fra Livskrisehjelpen i etterkant, så tjenesten fyller virkelig et tomrom i kommunens tilbud.

I 2019 gjorde Berntsen også en uformell kartlegging, for å finne ut hvor mange som henvendte seg til kommunens tjenester i forbindelse med livskriser. Han anslo at det dreide seg om 50-60 henvendelser per måned, og så at det ofte dreide seg om problematikk som ikke kvalifiserte folk for hjelp i verken kommune eller spesialisthelsetjenesten.

– Vi så at vi avviste altfor mange med livskriser, forteller Beate Ulseth Pettersen. Hun er leder for Losen lavterskelsenter, der Livskrisehjelpen nå er innført som et nytt tilbud.

Ulseth Pettersen presiserer at dette ikke er et prosjekt, men at Livskrishjelpen er etablert som en fast tjeneste.

Håp om endring

Det er ikke behov for henvisning fra lege, og hvis teamet ved Livskrisehjelpen vurderer at brukeren trenger oppfølging fra andre, kan de bistå i veien videre til riktig instans.

Mats Berntsen fra Psykososialt kriseteam mener opprettelsen av Livskrisehjelpen kan bidra til at man får mindre fokus på diagnoser og mer på hva slags oppfølging den enkelte innbygger måtte ha behov for.

– Forhåpentligvis blir det et tilbud som ikke bare fyller et tomrom i tjenestene, men også kan bidra til økt brukermedvirkning, sier han.