-Jeg hadde ikke klart meg uten det faglige nettverket vi har på tvers av kommunene, sier Lisa Tøfting Madsen, som jobber med psykisk helse i Lierne kommune.
-Vi trenger hverandre. Løft blikket! Det er temaet for verdensdagens for psykisk helse i 2022. Det er et utrolig godt uttrykk, som kan passe for interkommunalt samarbeid også.
Det sier Lisa Madsen, ergoterapeut som nå tar videreutdanning i psykisk helsearbeid. Den psykiske helsetjenesten i Lierne kommune har i flere år samarbeidet med samme tjeneste i Grong, Røyrvik, Høylandet og Namsskogan.
-Interkommunalt samarbeid er alfa omega for meg som fagperson i Lierne. Jeg har kun to kolleger i tjenesten, og de jobber til sammen i 120 prosent stilling. 40 prosent av denne er finansiert av prosjektmidler som ikke varer evig. I tillegg har vi erfaringskonsulent-praktikant, som skal være her et år.
-Å også ha kolleger i nabokommunene å sparre med og søke inspirasjon hos, er gull verdt.
-Vi møtes en til to ganger i måneden, helst fysisk, men har også hatt Teams-møter. Et fysisk møte varer mellom klokka og 14 en arbeidsdag. Når man inkluderer kjøringen, rekker vi ikke mer på en dag. Tidligere var også Snåsa med, men de gikk ut av nettverket for tre, fire år siden og søkte seg mot Steinkjer.
På møtene kan man snakke om case man kan synes er utfordrende, og om erfaring med ulike modeller og verktøy.
-Har en kommune prøvd ut et nytt tiltak, får vi informasjon om det, som vi tar til oss og lærer av. En av kommunene testet for eksempel ut NORSE, og fortalte om erfaringene med det. I Indre Namdal er vi fem kommuner, som er ganske like, med lave innbyggertall og relativt lik struktur i tjenesteoppbyggingen. Da er det relevant for oss hva de andre opplever.
Madsen sier det gir mye faglig påfyll å være i dette nettverket.
-I den faglige sparringen både gir og får vi informasjon om hva som skjer innen fagfeltet. Små kommuner som ligger i nærheten av hverandre, trenger ikke å oppfinne hjulet hver for seg. Vi kan samarbeide og komme på bra løsninger sammen.
-Det er veldig godt å vite at man ikke er helt alene. Det kan en jo innimellom kjenne litt på, når en er psykisk helsearbeider i en liten kommune.
Kommunene samarbeider også om ulike planverk.
-Vi har laget en felles rus-politisk handlingsplan sammen, en plan om vold i nære relasjoner, og har tanker om å jobbe med en felles plan om forebyggelse av selvmord. Alle kommunenes logoer er med på planenes fremside, slik at det kommer tydelig fram at det er et felles produkt.
-Planene er like, men det er ulike tiltak for hver enkelt kommune, sier Madsen. -Siden kommunene våre på mange måter ligner hverandre, og de samme føringer og lover ligger bak, er det ingen grunn til at hver kommunene skal gjøre dette hver for seg.
Samarbeidet når de skriver planer, blir en blanding av fysiske møter, onlinemøter og hjemmeoppgaver.
-Vi tar oftest utgangspunkt i den gamle planen, fordeler oppgaver og jobber på Teams. Planen må følge de felles politiske føringene i kommunene, og de føringene som er ulike i kommunene. Dette krever at vi samarbeider med for eksempel etater, for eksempel kultur, oppvekst og flyktninghelse.
-Folkehelseperspektivet skal også helst gjennomsyre planene, sier Madsen.
De psykososiale kriseteamene i kommunene samarbeider også med hverandre.
-Vi bruker hverandre i krisesituasjoner, eller når medlemmer i det psykososiale kriseteamet i en kommune har for nære personlige relasjoner i forhold til de kriserammede.
-I tillegg er det slik at dersom en innbygger har en for nær en relasjon med noen i tjenesten, kan vi benytte oss av «kjøpe og selge» tjenester hos nabokommunene. Dette er veldig nyttig.
Madsen er født i Danmark, har jobbet med psykisk helse i Sverige også, og begynte å jobbe i Lierne som ordinær ergoterapeut i 2016. I 2018 ble hun psykisk helsearbeider i kommunen. Skiftet av beite passet henne bra.
-Jobben gir meg mye. Støttesamtaler med innbyggere kan foregå ute ved et bål, inne på et kontor, i en bil eller hjemme hos vedkommende. Det er fint og interessant å følge med på menneskers reiser igjennom vanskelige perioder, i deres recovery-prosess. Å hjelpe og se at de faktisk kan få det bedre.
Jobben i Lierne er fleksibel og allsidig. Men det er også utfordringer.
-Mange av innbyggerne viser at de setter pris på hjelpen de får fra den psykiske helsetjenesten. Samtidig er det ikke alltid lett å jobbe i så små forhold. Særlig utfordrende er det å få nok rom for faglig utvikling og administrasjon. Det blir så en prioriterer behandlerbiten.
I Lierne har man mange idéer om hva man ønsker å bli bedre på og kan tenke seg å utvikle av tiltak i tjenesten.
-Men tiden strekker dessverre ikke alltid til. Det blir så man slukker, der det brenner mest, i stedet for å tenke de lange tankene. Idéene blir dessverre ikke alltid satt ut i livet.
Madsen er glad for å ha fått en erfaringskonsulentpraktikant på plass nå. I 2021 søkte hun for øvrig Statsforvalteren om prosjektmidler, for å utvikle lavterskeltilbud. Det ble innvilget.
-Nå jobber vi med å utvikle dette, sammen med erfaringskonsulentpraktikanten vår. Vi skal blant annet etablere et tilbud som har elementer av utendørsterapi i seg. Det blir spennende.
Hun håper at man på sikt kan ansette erfaringskonsulent på fast basis i Lierne.
-Det kan det gagne innbyggerne på mange måter. Håp spiller en stor rolle for menneskers recovery, og er det noe en erfaringskonsulent kan bidra med, er det å skape håp for andre. Kanskje kan også erfaringskompetanse bli et tema for nettverket etter hvert.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
