Seniorrådgiver Stig Herman Nygård i Helsedirektoratet var en av bidragsyterne på samlingens første dag. Han tok utgangspunkt i rapporten «Styrkebasert tilnærming i lokalt folkehelsearbeid», som direktoratet ga ut i 2018.

Rapporten handler om hvordan tankesett og arbeidsmetoder, som tar utgangspunkt i styrker og ressurser, både hos den enkelte, grupper, samfunn og organisasjoner, kan bidra til god psykisk helse og livskvalitet.

– Samarbeid, relasjoner og dialog byr ofte på en del utfordringer. Det er vanskelig å ta tak i det det egentlig handler om, slår Nygård fast.  

Ressurser og styrker

Åpen dialog og andre samarbeidende praksiser er verktøy som kan bidra til å løse disse utfordringene. Ifølge Nygård ligger det et stort potensial i når mennesker møtes – være det seg fagpersoner imellom eller når fagpersoner møter brukere. Det handler om å se etter ressurser og styrker hos hverandre, og ta med seg på veien videre det som allerede fungerer

– Hvis vi møter andre med en anerkjennende holdning, hvor vi er opptatte av å undersøke hver enkels styrker, lærer vi mye om hverandre, sier han.

Nygård oppfordrer de ansatte i tjenestene til å selv sette i gang endringer de ønsker å se, og har følgende utfordring å komme med:

– Dere må bare begynne, ikke sitt og vent på tjenestene eller Helsedirektoratet. Verktøyene er der – lær dem, og ta de i bruk.

FORNØYD: Faglig rådgiver Solrun Elisabeth Steffensen i NAPHA er godt fornøyd med første dag av den nasjonale nettverkssamlinga for dialogiske og samarbeidende praksiser. Foto: Terje Petter Leiros/NAPHA

Relasjonell velferd

Et av innleggene som deltakerne har gitt gode tilbakemeldinger på, var innlegget fra Ottar Ness om relasjonell velferd.

– Flere av deltakerne har gitt tilbakemeldinger om at dette traff dem rett i hjertet, forteller faglig rådgiver Solrun Elisabeth Steffensen i NAPHA.

– Det har blitt sagt fra scenen i dag at vi vet hva som virker og hva som ikke virker. Vi vet at relasjoner virker, og vi vet at det virker å spørre tjenestemottakere om hva som virker for dem, sier Steffensen.

Og ja, hvis det å få seg venner er en viktig del i noens bedringsprosess, må kanskje helsetjenestene legge til rette for å bygge nettverk.

Et eksempel på en nyskapende kontaktarena som Ness viste til i innlegget sitt, var prosjektet «Lån en bodøværing» i Bodø. Der kan du låne både bøker og bodøværinger på biblioteket.

– Vi har alle et felles ansvar for å skape gode samfunn. Det fordrer at vi tenker på nye måter, utenfor boksen, sier hun.

FORSKNING: Professor Ottar Ness ved NTNU snakket om relasjonell velferd, medborgerskap og inkluderende lokalsamfunn. Foto: Solrun Elisabeth Steffensen/NAPHA

Fremtidas tjenester

Steffensen er svært godt fornøyd med samlingens første dag, og hun setter pris på å ha fått samlet folk fra et tverrsnitt av psykisk helse- og rusfeltet.

– Deltakerne kommer fra hele feltet: barn, ung, voksen, bruker- og pårørendeorganisasjoner, kommuner, spesialisthelsetjeneste, fengsler, NAV og boligtjenester, sier hun.

Rundt en tredel av deltakerne kommer også fra videreutdanningen for psykisk helsearbeid og masterutdanningen i psykisk helsearbeid ved NTNU. Dette er ifølge Steffensen et eksempel til etterfølgelse.

– Alle utdanningene innen helse- og sosialfeltet bør få åpen dialog og nettverksarbeid inn i pensum! Det er det fremtidas tjenester må handle om, slår hun fast.

ROCKHEIM: Nettverkssamlinga foregår 12. og 13. oktober på Rockheim, det nasjonale museet for populærmusikk i Trondheim. Foto: Solrun Elisabeth Steffensen/NAPHA