En ny Opptrappingsplan bør bidra til at sykdomsutvikling kan forebygges, at flere som lever med psykiske helseplager kan få lettere tilgang til psykisk helse og rustjenester tidligere, og mer integrerte tjenestetilbud på tvers av lidelser, sektorer og tjenestenivå.
I oktober sendte NAPHA inn sitt innspill til den nye Opptrappingsplanen. Hele innspillet vårt kan du lese her. Organisasjonen vår støtter helsemyndighetenes prioriteringer for Opptrappingsplanen som sier at:
NAPHA har foreslått tiltak knyttet til alle de tre områdene, og våre innspill hviler i stor grad på hva WHO anbefaler i sin siste rapport: World Mental Health Report hvor de beskriver behovet for en helhetlig styrking og viser tydelig vei for psykisk helse- og rusfeltet fremover.
Kort oppsummert er dette våre innspill til Opptrappingsplanen:
– Vi må bygge tjenestene nedenfra, forebygge mer og gi flere lokalbasert hjelp i tråd med innbyggernes behov og recovery-tenkningen, sier Turid Møller Olsø, faglig rådgiver i NAPHA.
De siste årenes tilskuddsordninger knyttet til store enkeltsatsinger, for eksempel kommunepsykologer eller nye kunnskapsbaserte tjenestemodeller som Rask psykisk helsehjelp og ACT- og FACT-team, har bidratt til at mange har fått bedre psykisk helsehjelp, men har også truffet noe skjevt.
– Flere må få lettere tilgang til hjelp gjennom lavterskel behandlingstilbud, og vi må samhandle mer og bedre i mer integrerte tjenestetilbud. En slik helhetlig satsing er nødvendig for å styrke den psykiske folkehelsen.
Mange har fått bedre hjelp gjennom mange nye tilbud i kommuner og på tvers av kommuner og spesialisthelsetjenester de siste årene. Både kommunale samtaletilbud, lavterskeltiltak, gruppebehandling, dagaktivitetstilbud, arbeidstiltak, ulike bo- og tjenestetilbud og oppsøkende ambulante team.
– Brukerorienterte lokalbaserte tjenester av høy kvalitet, og tjenestetilbud som er tilpasset konteksten og kulturen de er en del av, gjør det lettere å ivareta grunnleggende menneskerettigheter. Samtidig er tilgangen til denne typen hjelp fortsatt i for stor grad avhengig av hvor man bor, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA.
Ny kunnskap om god behandling tas ikke nødvendigvis i bruk, brukermedvirkning er for lite innarbeidet i tjenestene, det er for lite systematisk kvalitetsforbedring, og de statlige virkemidlene kan brukes på en bedre måte. Dette er utfordringer den nye Opptrappingsplanen må svare ut.
– En større og mer helhetlig satsing på tidlig hjelp kan gi mange flere bedre hjelp og på sikt gjøre at færre får behov for mer spesialiserte behandlingstilbud. Det vil bli en nødvendighet fordi vi fremover blir flere eldre, færre som kan jobbe i tjenestene, og vi vil se en økning i hjelpebehov. Det kan også gi muligheter for å bruke kompetanse på nye måter, nærmere brukerne, sier Hoxmark.
De kommunale tjenestene og integrerte tjenestetilbud på tvers av tjenestenivå bør styrkes gjennom øremerket finansiering, og god kontroll på pengebruken. Ambisjonene bør være tydelige og målbare når det kommer til antall ansatte og hva som bør finnes av tilbud. Erfaringer fra tidligere Opptrappingsplaner har vist at dette må til for å få til ønskede endringer.
En annen utfordring som NAPHA har påpekt i sitt innspill er at det er en grunnleggende utfordring at tjenester leveres av to tjenestenivå. Fremover må det gjøres en stor innsats for å redusere silo-organiseringen. Hva som bør være kommunale og statlige oppgaver fremover bør gjennomgås, og tjenestetilbudene må tilpasses befolkningsveksten og samfunnsutviklingen.
– Mer helhetlig planlegging og organisering, mer felles ansvar og forpliktelser, tettere samarbeidsrelasjoner nærmere brukerne, må til for å lykkes. Dette er omfattende strukturelle endringer som vil ta tid. Samtidig må man jobbe målrettet og kontinuerlig med samhandlingskultur, sier Gretha Evensen, faglig rådgiver i NAPHA.
NAPHAs har foreslått at Helsefellesskapene kan være viktige arenaer for dette fremover, hvis det legges til rette for dette.
– Det er også nødvendig med tilstrekkelige, og målrettedefinansieringsordninger,og et lovverk som understøtter ønsket utvikling i retning av mer integrert hjelp. Hvis ikke dette kommer på plass, vil det fortsatt være utfordringer.
Vi stiller også spørsmål ved om Helsefellesskapene fremover kan være en forankring for lokalbasert tjenestestøtte og kunnskapsutvikling, i en videreutvikling av et styrket tjenestestøttesystem for både kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Hvis flere skal få mer integrerte tilbud er det viktig å opprettholde satsingen på oppsøkende samhandlingsteam for personer med alvorlige og sammensatte problem inntil alle i målgruppen har et ACT- eller FACT-tilbud. Personer som benytter helsetjenester i kommuner og spesialisthelsetjenester mest, bør få alle tjenester fra ett forvaltningsnivå.
– Tiden er inne for å prøve ut en integrert tjenestemodell på ett nivåfor denne målgruppen, hvor finansieringen følger brukeren.
Mye av det som gir god psykisk helse foregår utenfor tjenestene. Vi kan alle bidra til mer psykisk helsefremmende samfunn på de arenaene vi er på i hverdagen.
– Økt kunnskap om psykisk helse i befolkningen kan forhindre sykdomsutvikling og utenforskap. Det gjør oss bedre i stand til å ivareta egen psykisk helse, og kunne hjelpe hverandre når vi opplever livskriser og utfordringer i hverdagen, ensomhet og utenforskap, sier Olsø.
Målrettede nasjonale informasjonskampanjer, flere arenaer og møtesteder og kompetansehevende tiltak i barnehager, skoler, arbeidsplasser og i øvrige kommunale helse- og sosialtjenester kan bidra til dette.
– Det bør etableres flere lavterskel brukerstyrte tilbud og psykisk helsehjelp fra frivillige og likemenn, og det bør legges til rette for recoverystøtte, både i og utenfor tjenestene.
Man bør fortsette satsingen på inkluderende arbeidsliv, arbeidsrettede tiltak, tiltak som hindrer frafall og IPS.
– Vi vet at de aller fleste har godt av å være i ordinært, lønnet arbeid. Man bør styrke satsingen på tiltak som bidrar til at folk blir stående i jobb, eller kommer seg ut i arbeidslivet. Det kan være et minst like viktig og effektivt bidrag til bedringsprosessen, som de tiltakene vi tradisjonelt sett tenker på som behandling, sier Kjetil Orrem, faglig rådgiver i NAPHA.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
