På avdelingen til Arnesen bruker de modellen/tilnærmingen åpen dialog i nettverksmøter mye. 13. oktober deltok hun på en nettverkssamling, for åpen dialog i nettverksmøter i Trondheim, sammen med 140 andre. Blant annet fagfolk, studenter og flere representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner. I tillegg var det personer som har egenerfaring med å motta tjenester samt pårørende med erfaringskompetanse.

Hva er åpen dialog i nettverksmøter?

En åpen dialog i nettverksmøter handler om å ha ett eller flere møter for personen som ønsker og inviterer inn familie, venner og fagfolk, som ressurspersoner, for å la alle snakke ærlig og på den måten rydde opp i eventuelt grums som ligger der, og videre finne ut hvordan de som er til stede best kan hjelpe personen i tiden fremover. Tanken bak tilnærmingen er at støtten og hjelpa må være en del av den sosiale sammenhengen som personen befinner seg i.

– Det er mange av pasientene eller brukerne våre som tenker at de i nettverket ikke har lyst til å komme. Men vår erfaring er at nettverket gjerne vil bidra, heller enn å sitte «på siden», sier Arnesen.

Mange har ikke snakket om problemene

De personene som kommer, både den enkelte det gjelder og familie og venner har gjerne stått i vanskelige situasjoner over tid. Da oppleves det for mange godt å ha noen å snakke med om hverdagen sin. Arnesen blir stadig overrasket over hvor mange som ikke har snakket sammen – før. Hun forteller, for eksempel, at de har hatt pasienter med barn som aldri har snakket med mor eller far med alkoholproblemer om problemet. 

– Det har jeg opplevd flere ganger, barn som spør: «Kan vi si hva vi vil?».

På møtene som blir holdt får de gjerne forklaring på hva som skjer med mamma eller pappa. Man skulle kanskje også tro at søsken som kommer har snakket om de aktuelle problemene, men Arnesen opplever også ofte at de ikke har gjort det. Å møtes på denne måten kan derfor være forløsende og mange vil gjerne møtes igjen. 

– Jeg opplevde en gang at det var en datter som gråt i et nettverksmøte. Hun hadde så vanskelig for å snakke med mor, men moren sa: «Vi kan snakke om dette når vi kommer hjem». Datteren sa da: «Nei, det klarer vi ikke, mamma». Hun skjønte at det var det ikke noe vits. 

Det er også pasienter som sier at de ikke trenger nettverksmøtet fordi de snakker så godt sammen. Men så viser det seg i nettverksmøtet at de absolutt ikke har pratet sammen.

– Det er blitt tydelig for meg at «åpenhet» er veldig relativt.

For at det skal være trygt å dele på nettverksmøtet, er det viktig å skape «et trygt rom». Det er også essensielt å bemerke at hovedpersonen må være klar for, og villig til, å være åpen om sine utfordringer.

Hvordan organisere nettverksmøter?

Fra Arnesens avdeling pleier de å være to som holder møtene. Da kan en være møteleder og den andre observere, notere og oppsummere hva som sies og skjer underveis i møtet. De sitter gjerne rett overfor hverandre for å kunne opprette kontakt under møtet. Det er også formålstjenlig å være to for å kunne følge personer som eventuelt ser behov for å forlate rommet underveis for å kanskje gråte, da det kan være mye og sterke følelser i omløp.

– I forkant av møter har vi gjerne samtaler med personen som skal få nettverket sitt samlet på møte. Vi bruker humor for vi tenker at det er viktig. Det er vanskelige ting som kommer opp og det er sterke opplevelser i familier som har stått i ting over tid, det er mye dårlig samvittighet, men så har man fått ordnet opp gjennom bruk av slike møter. Mange har fått snakket om vanskelige ting.

Møtene startes med en innledning som hovedpersonen (bruker/pasient) selv, eller sammen med nettverksmøteleder, har skrevet. Den tydeliggjør hva vedkommende ønsker å snakke om i møtet. Møteleder takker for oppmøtet og presiserer gjerne også at personen det angår setter stor pris på de som er der. For mange er dette sterkt og veldig fint å se at så mange prioriterer å komme. Deretter presenteres det også hvorfor personen blir fulgt opp av helsetjenesten per nå og at vedkommende ikke klarer dette alene, og er åpen for at nettverket kan komme med det de har på hjertet. 

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Nettverksmøter kan skape endring

I manges nettverk har det vært mye sinne og frustrasjon. Familien sier ofte at de har prøvd, men ikke nådd inn. 

– Det er ofte skam knyttet til at de ikke klarer å stille opp, og når det er rus inn i bildet er det gjerne brutte løfter, som igjen gjør at det med nettverk blir vanskelig.

Arnesen hadde en pasient som hadde et veldig vanskelig forhold til søsteren sin. Vedkommende hadde ikke snakket med søsteren på mange år, men ville gjerne invitere til nettverksmøte. 

– Søsteren var lei av alle løgner og lureri, og sa i forkant at hun kom til å være sint i møtet. Jeg sa: «Det er greit, du må si det du kjenner på». Pasienten var også forberedt på at søsteren var sint i forkant. 

Møtet kom og søster var ikke sint da, men hadde mange spørsmål. Personen det angikk svarte på det han/hun kunne svare på. 

– I etterkant vet jeg at de snakker sammen, går turer sammen. De har funnet tilbake til kontakten. 

Arnesen opplever møtene som forløsende. De må ofte jobbe med å motivere personen det angår til å ha slike møter.

– De tror ofte at: «Dette klarer jeg ikke», eller «De kommer ikke til å komme, eller dette blir for vanskelig», men det er sånn en lettelse etterpå.

Hva kan nettverket bidra med?

Når det kommer til hva nettverket kan bidra med fremover trenger det ikke å handle om store ting for at det skal utgjøre en forskjell. Det kan være ting som å bare stikke innom, gjøre noe sammen, invitere på middag. 

– Det handler om å vise at du bryr deg og bidra til at den det gjelder ikke står alene. 

På avdelingen til Arnesen har de også god erfaring med digitale nettverksmøter. 

– Vi har hatt søsken som har oppholdt seg utenlands, og per i dag gjør digitale møter det også lettere for oss å få gjennomført møtene.

Arnesens avdeling prøver å få med NAV og velferd, men opplever at det ofte er vanskelig. De har ofte pasientene kort tid, og må derfor få med de som de kan få tak i.

Hvordan kan andre tjenester ta i bruk åpen dialog i nettverksmøter?

På samlingen i oktober fikk Arnesen også spørsmålet: Hva gjør at dere har fått det til? Arnesen tror suksessfaktoren er å bare gjøre det! 

– Det går ikke an å gjøre så store feil, det er bare trening. Bare gjør det, bare inviter. 

Det er også formålstjenlig om det er forankret i ledelsen, når seksjonsleder og avdelingsleder er med og sier at: «dette her, det skal vi gjennomføre», så er det verdifullt.