– Det mest hensiktsmessige og faglig forsvarlige forebyggingsarbeidet vi kan gjøre er å se vold som meningsfulle uttrykk for avmakt, samarbeide med tjenestemottakerne og være oppmerksomme og sensitive overfor deres ønsker og behov i løsningen av uønskede hendelser.
Det sier Erlend Rinke Maagerø-Bangstad, doktorgradsstipendiat og spesialrådgiver i Oslo kommune. 18. november disputerer han på avhandlingen: Kompetanse for bedre tjenester – en kvalitativ studie av betydningen av kompetansetiltak og verktøy rettet mot ansatte i psykisk helsetjenester som samarbeider med brukere som kan være truende og voldelige, ved Universitetet i Sørøst-Norge. Les hele avhandlingen hans her.
Følg denne lenken hvis du vil delta digitalt på prøveforelesningen og/eller disputasen 18. november
Helseetaten i Oslo kommune har de siste tolv årene tilbudt ansatte i psykisk helsetjenestene i kommunen en rekke kompetanseutviklingstiltak og kompetanseutviklingsstøttende verktøy i forebygging og håndtering av trusler og vold, og det er disse tiltakene og verktøyene Maagerø-Bangstad har undersøkt betydningen av i de tre studiene sine.
– I den første studien undersøkte jeg og mine forskerkolleger kompetanseutvikling blant deltakere på to generelle kurs for psykisk helsearbeidere. I den andre så vi på betydningen av lokalbaserte samlinger for ansatte i samlokaliserte boliger innen psykisk helse, og i den tredje studien tok vi for oss ledere i tjenestene sine perspektiver på, og erfaringer med, kompetanseutvikling blant sine medarbeidere etter deltakelse på kurs og andre kompetanseutviklingstiltak.
Funnene viser at flere av deltakerne, både på de generelle kursene og de lokalbaserte samlingene, opplevde kompetanseutvikling og utvidet sine forståelser av praksiser i møter med trusler og vold fra tjenestemottakere. Lederne bekreftet også dette.
– Kompetanseutviklingen synes også å ha bidratt til at ansatte og tjenestene har blitt bedre i stand til å samhandle om forebyggingen av trusler og vold, med hverandre, spesialisthelsetjenestene og tjenestemottakerne.
Lederne hadde imidlertid ulike erfaringer med kompetanseutviklingen. Noen ledere opplevde at den bidro til at ansatte tok et større ansvar for arbeidsoppgaver knyttet til forebyggingsarbeidet av vold og trusler, som tidligere ble ansett som leders ansvar.
– Samtidig kunne lederne også oppleve at kompetanseutvikling blant ansatte resulterte i økte krav og forventninger til ledelsen om økt innsats og nye iverksatte tiltak.
Maagerø-Bangstad og hans forskerkollegaer fant også at kompetanseutviklingstiltak vil ha størst sjanse for å lykkes om de tar utgangspunkt i et opplevd behov for endring og utvikling og er en del av en planlagt prosess på de enkelte arbeidsplassene, at flest mulig av de ansatte i en tjeneste deltar sammen og at kurs og undervisningstiltakene tar utgangspunkt i deltakernes allerede eksisterende måter å forstå praksis på.
Ansatte i psykiske helsetjenester blir oftere utsatt for trusler og vold på arbeidsplassen enn mange andre yrkesgrupper. Både på kort og lang sikt er de negative konsekvensene av volden tallrike og betydelige både for ofrene, deres kollegaer, psykisk helseorganisasjonene, tjenestemottakerne og samfunnet for øvrig.
Tradisjonelt har trusler og vold fra tjenestemottakere gjerne blitt møtt med kontrolltiltak, autoritære maktmidler og tvangsbruk i psykisk helsetjenester, og da gjerne begrunnet i såkalte nulltoleransepolicyer som prioriterer negative sanksjoner i møte med uønsket atferd.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
