-Personer som får lønn gjennom trygdeytelser skaper mange verdier i samfunnet. Jeg skulle ønske det ble mer verdsatt, forteller Marianne Bruusgaard, daglig leder i Villa Walle.
Deltakerne på Storkommunenettverket (STORK) var nylig på besøk i Villa Walle, et kultur- og aktivitetshus i Sandvika i Bærum kommune.
-Våre medlemmer jobber i hagen, på kjøkkenet, og med administrasjon. Noen skaper kunst, som de selger i vårt galleri. Andre er med i band, forteller Marianne Bruusgaard, leder i Villa Walle.
Da man for mange år siden gjorde en gjennomgang av tilbud og behov i Bærum kommune, kom det fram at mange mennesker opplevde å stå uten tilbud som kjentes aktuelle for dem.
-Vi ønsket å skape et sted som personer som står uten ordinært arbeid på grunn av psykiske helseplager, kan bidra til å forme. Villa Walle ble etablert i 2004.
Målet med tilbudet at deltakerne skal kunne bruke sine ressurser og sin kompetanse, oppleve samhørighet og bli beriket av å ta del i ulike kunst- og kulturuttrykk. Stedet har rundt 270 personer på medlemslista, og i snitt 20 besøkende pr dag.
-Opprinnelig var det viktig for oss at stedet skulle være en terapifri sone. Villa Walle ble i utgangspunktet definert som brukerstyrt, med 1,8 faste stillinger fordelt på tre personer. Det ble foretrukket kompetanse innen kulturfag, heller enn helsefag, og stedet ble definert som en «terapifri sone», som like fullt kunne oppleves som «den beste terapi», som flere har uttrykt det, fortsetter Bruusgaard.
I dag er det både ansatte som driver stedet, og deltakerne selv.
Stedet er stiftet på to grunnpilarer:
-Den ene er medlemmers deltakelse i å skape og drive stedet i alt dets mangfold. Den andre er hovedfokuset på kultur og kunstneriske aktiviteter. Den flotte villaen vi har tilhold i ble testamentert til Bærum kommune på sekstitallet, med en klausul om at den skulle brukes som «hospital/hjem for nerveslitne».
-Det var også ønsket at stedet skulle bære familienavnet Walle. Derav Villa Walle, forklarer Bruusgaard.
Målgruppa ble først definert til å være mennesker med lette til moderate psykiske helseplager.
-Dette har vi gått bort fra, da graden av helseplager ikke oppleves relevant og dessuten vanskelig å måle. Å definere målgruppa slik at den treffer flest mulig av dem som kan ha behov og glede av stedet, er en stor utfordring, og vi har hatt mange samtaler om dette.
-I vedtektene våre står det at stedet er for mennesker med psykiske helsebelastninger. Nettstedet vårt sier at stedet er for alle som trenger et fellesskap, når livet har vist seg fra vrangsiden eller helsa slått krøll, for en kortere eller lengre periode.
-Ikke alle er komfortable med definisjoner knyttet til psykisk helse og uhelse, sier Bruusgaard.
Villa Walle har tilbud som band, tegne- og male-grupper, lyrikk og lesesirkler.
-Vi har også Qigong, helårsbading, kjøkkendrift, hage- og hønsestell, styreverv, administrative oppgaver, sy- og strikking og galleridrift.
-Det viktigste er at vi kan bidra til å forebygge isolasjon og ensomhet og tilby fellesskap, utvikling og innholdsrike dager, også for mennesker som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Og så er det godt å komme til et sted hvor åpenheten og aksepten for det å streve, er stor.
I arbeidet på Villa Walle er ingen dag lik. Bruusgaard synes det er en spennende jobb.
-Å møte og bli kjent med så mange forskjellige folk som byr på seg selv, er veldig givende, sier hun.
-I en verden hvor vi blir eksponert for mye fasader og tilsynelatende vellykkethet, er det godt å jobbe i et miljø hvor mange fasetter av livet og sinnet får spillerom.
-Å bidra til å skape et sted som får stor betydning for mennesker, gir mening. Det gir arbeidet en ekstra fylde og inspirasjon, å få jobbe med ulike kunst- og kulturuttrykk.
Hun synes det mest utfordrende kanskje er å finne en balanse, form og organisering av hvordan medlemmer skal bidra. Å finne ut av hvem skal gjøre hva, hvem har ansvar for hva og hvem som skal beslutte hva.
-Å jobbe i et slags kollegium, hvor noen får lønn, andre ikke, noen har formelt ansvar, andre ikke, er balansekunst. Jeg synes vi lykkes i varierende grad. Vi må hele tiden lete etter hva som kan motivere og oppleves meningsfullt for den enkelte, sier Bruusgaard, som mener at det skjer massevis av verdiskapning i samfunnet av folk som får lønnen sin gjennom ulike trygdeytelser.
-Det kunne jeg ønske var løftet mer fram og verdsatt.
KILDE: Marianne Bruusgaard
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
