Ved oppstarten, for ca. 16 år siden, besto Psykiatrialliansen kun av ett fotballag. I dag er det nesten 20 forskjellige aktiviteter man kan drive på med, blant annet svømming, klatring og kampsport. 

– Alt er gratis, og alle er velkommen alltid. Det er ingen som spør hvorfor man er der. Man bare møter opp og har trening, sier Mills.  

Psykiatrialliansen holder til i Bergen og er organisert som et idrettslag. Organisasjonen er ikke knyttet til helse eller terapi, men er rettet mot de som har slitt eller sliter psykisk og/eller har hatt problemer med rusmisbruk.  

– Tanken er at det skal være lett å delta på en aktivitet så mye som man klarer.  

Et unikt idrettslag

Det som er unikt med Psykiatrialliansen er at trenerne har egenerfaring selv, enten med psykisk uhelse eller med avhengighet.

– Også er det noen få som er pårørende. Essensen er at man skjønner hva det går i. 

Psykiatrialliansen er opptatt av at det de driver med ikke skal være behandling, men da er spørsmålet: Trenger man egentlig egne lag for folk som har utfordringer med psykisk helse og/eller rus? Kan ikke alle bare delta på «vanlige» lag? 

– Det er ikke det at de ikke vil, men samfunnet har ikke plass til dem. Man må ta syke mennesker for det de er. Om man må ut et halvår, i ny og ne, går det dårlig på et vanlig fotballag.

Mills sier også at behovet for egne lag handler om det stigmaet som kommer med å være sykmeldt eller ufør, og tror at mange ikke skjønner hvor tungt det er.  

– Det første man blir spurt om i andre settinger er jo: «Hva er du?», «Hva jobber du med?» Det er samtidig viktig å påpeke at Psykiatrialliansen ikke bare et tilbud til de som er syke. Det er for alle. Det går an å komme å ikke kunne spille fotball i det hele tatt.  

Har et klart mål med å gå for Psykiatrialliansen 

Konkret er Kristin Mills ønske med å gå for Psykiatrialliansen at folk skal kjenne til alliansen. Hennes drøm er å få idrett inn som behandling.

– Det er å få idrett inn i sykehus og DPS, det er jo det jeg vil. Jeg vil komme til legen og der kunne bli henvist til en personlig trener, og bli tilbudt behandling – i tillegg. For meg handler det om at det er flere måter å behandle folk som er syk på.  

Mills er opptatt av at man må høre på den enkelte. Hun sier man har gjort ting veldig komplisert for seg selv, ikke bare folk som er syke, men også folk generelt og at vi heller må ha fokus på det som gjør oss godt og hva det er vi trenger hjelp til.  

– Gjør det enklest mulig. Om man ønsker å gå til psykolog, må man i dag ha henvisning fra fastlege og kanskje vente et halvår. Det er 52 000 ting man skal gjøre før man får den hjelpen. Man skulle bare fått satt i gang.

Mills er opptatt av at ventetida har mye å si.  

– Som psykisk syk kan man både være sårbar og desperat. Da er tre minutter kjempelenge. 

Råd til kommuner som ønsker å starte sin Psykiatriallianse

Kristin Mills sier det bare er å starte opp om man har lyst til å opprette sin egen Psykiatriallianse, og at man gjerne bør få med en eller to personer.  

– Vi har fått litt støtte fra kommunen og litt fra Helse Bergen, akkurat så mye at det går rundt.  

Alle trenerne i Psykiatrialliansen blir lønnet. For mange er det viktig at det er en jobb, som kan omtales som nettopp: en jobb. Treningen skjer for det meste mellom kl. 11.00 og 16.00, og noe på kveldstid. Blant annet er det treninger på kveldstid for ungdom.

For kommuner som ønsker å starte opp kan det også være et tips å finne lokale samarbeidspartnere. 

– Vi i Bergen har et samarbeid med både Blå Kors og Røde Kors. Røde Kors hadde lokaler, men ikke folk og vi hadde folk, men ikke lokaler. Noen av treningene har påmelding, der det kun er plass til et visst antall deltakere per gang, som på klatring, men ellers er det bare å komme.