På den nasjonale nettverkssamlingen for Rask psykisk helsehjelp i Oslo i dag ble den nye RPH-håndboka lansert. – Vi håper den vil bli til god hjelp for RPH-team i hele landet.
Det sier Marit Mørch Jacobsen, som er faglig rådgiver i NAPHA og redaktør for håndboka, som ble lansert på den nasjonale nettverkssamlingen for Rask psykisk helsehjelp i Oslo i dag.
Hun slår fast at terapeutene helt siden 2014 har ytret ønske om en slik håndbok.
– Det har vært behov for å samle gode erfaringer og innovasjoner som har skjedd lokalt i ulike RPH-team, slik at ikke alle trenger å sitte og lete etter de samme svarene. I RPH har det alltid vært en god delingskultur. Håndboka bygger på mye av denne erfaringsutvekslingen.
Les på napha.no: RPH feirer 10-årsjubileum på nettverkssamling
– Målgruppa er først og fremst RPH-terapeuter og deres ledere, i både nye og gamle team», forteller Solrun Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA og bidragsyter i håndbokredaksjonen.
– Det har lenge vært et stort behov for en revidering av Helsedirektoratets veileder som ble laget for de 12 første pilotene. I tillegg visste vi at RPH-teamene hadde utviklet seg underveis og satt på mye erfaring som vi ønsket å ha med. Etter hvert ble det klart for oss at vi i stedet for å revidere veilederen, ville lage en håndbok.
I RPH-håndboka har NAPHA samlet anbefalinger som er basert på nasjonale retningslinjer og 10 års erfaringer med Rask psykisk helsehjelp i Norge.
– Det har blitt en praktisk håndbok der veldig mange aktører har bidratt. Alle kapitlene har blitt sendt til ulike RPH-terapeuter, for å kvalitetssikre og sjekke at innholdet er relevant og forståelig, sier Mørch Jacobsen.
– Vi håper at håndboka blir et samlende dokument som kan bidra både til inspirasjon, utvikling og kvalitetssikring, for både nye og gamle RPH-team, ledere og beslutningstakere.
Håndboka gir innblikk i hva Rask psykisk helsehjelp er, samt bakgrunn og forskningsgrunnlag for helsetilbudet. Mye at stoffet er relevant for behandlere i deres praktiske hverdag
– I RPH gjøres det mange vurderinger basert på relativt lite informasjon, når en person tar kontakt. Derfor endte vi opp med hele ni kapitler om kartlegging. Vi har dessuten et eget kapittel om samhandling, der brukerinvolvering og samarbeid med ulike aktører står beskrevet, sier Mørch Jacobsen.
Til slutt i håndboka er det et viktig kapittel om implementering av Rask psykisk helsehjelp.
– Det handler om hvordan terapeuter og ledere kan gjøre gode grep for å implementere tjenesten gradvis, og jobbe for at sentrale kjennetegn ved RPH ivaretas, sier Mørch Jacobsen, som vil oppfordre både nye og eldre team til å bruke håndboka.
– Håndboka er skrevet slik at man ikke trenger å lese den fra perm til perm. Leseren kan finne frem til aktuelt tema i innholdsfortegnelsen, eller ved å søke.
– Selv om håndboka rommer mye allerede nå, vil det sannsynligvis komme flere tema etter hvert, som ikke er beskrevet. Vi håper håndboka blir et levende produkt, som kan være noenlunde oppdatert på det som rører seg i feltet.
Antallet RPH-team har vokst mye, fra de første pilotene startet opp i 2012, til i dag.
– I hele landet fins det nå 68 RPH-team, fordelt på 76 kommuner/bydeler, sier Steffensen.
– For to år siden ble det vedtatt å omgjøre tilskuddsordningen, og å bygge opp en mer omfattende implementeringsstøtte for teamene. Norsk Forening for Kognitiv Terapi fikk igjen anbudet på opplæring, i tillegg til ansvar for en veiledningsordning for teamene, og NAPHA fikk utvidet sitt oppdrag om implementeringsstøtte. Å utarbeide en revidert og utvidet håndbok har vært en viktig del av oppdraget vårt.
– Vi håper at håndboka vil bidra til å kvalitetssikre NAPHA sitt arbeid med å støtte teamene i implementeringen av tilbudet. Jeg tror den vil gi oss mulighet til å jobbe mer systematisk og tidsbesparende.
RPH-håndboka er et faglig, digitalt oppslagsverk som er lett tilgjengelig og gratis. Etter hvert kapittel er det anbefalinger, som er i tråd med faglige veiledere, retningslinjer og aktuelt lovverk.
De to synes det er utrolig godt å være ferdig med det store arbeidet det har vært å lage denne håndboka.
– Det har vært ekstra fint at vi har vært så mange om å samskape denne håndboka, sier Steffensen.
– Det er krevende å skulle involvere mange i slike skriveprosesser, men da blir ofte resultatet så mye mer enn om man bare samler individuelle tekster fra ulike personer.
En ting er sikkert. En stor faglig jobb er gjort, med å sikre at alle anbefalinger er kvalitetssikret opp imot faglige veiledere, retningslinjer, aktuelt lovverk og erfaringer i teamene. Nå er det bare opp til RPH-teamene rundt om i det ganske land å ta håndboka i bruk.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
