– Tilbudet vårt hjelper personer med rus- og psykisk helse-utfordringer med å få en bedre hverdag. Vi bidrar til at deltagerne ser sine ressurser og muligheter og dermed kan ta en større del i samfunnet. Samtidig får også hjelperne som deltar på colleget gjerne et litt annet syn på hva hjelperrollen egentlig består i, og hva som virkelig hjelper den enkelte.

Det sier Steinar Trefjord og Tor Arne Riskedal, prosjektledere ved Jæren Recovery College.

Rapporten «2019 - 2022 Jæren Recovery College - four years on» som nylig ble lansert, peker på at tilbudet har gjort seg mange erfaringer, som kan komme andre recovery-miljø i Norge til gode.

Nybrottsarbeid

– Vi ser på det vi har gjort som et nybrottsarbeid, som vi tenker det er viktig å dokumentere, sier Tor Arne Riskedal.

– Det er også andre miljø i Norge som også har startet eller tenker å starte Recovery College. Rapporten kan være nyttig for disse.

Fem masterstudier er blant faktagrunnlaget

Rapporten er oppsummering av erfaringene man har gjort seg på Jæren Recovery College over fire år.

– I tillegg er den basert på tilbakemeldinger fra våre deltakere og kurslærere som vi selv har innhentet, samt funn fra til sammen fem masteroppgaver som er gjennomført. Dette har vært en stor ressurs for oss i rapportskrivingen.

Både kommuner og spesialisthelsetjeneste anbefaler oss

Mange som er ansatt i kommuner har deltatt på recovery-fagdager og annen undervisning ved Jæren Recovery College. Og etterspørselen er økende, sier Trefjord.

– Flere har sagt og skrevet at de tar med seg nyttig kunnskap og refleksjoner om egen rolle tilbake til sin daglige jobb. Vi har både personer med egenerfaring og fagpersoner som kurslærere.

– Fagpersonene er i stor grad hentet fra eierkommunene, og de får fristilt tid til å jobbe med kursutvikling og kursledelse på vårt Recovery College. Vi opplever at stadig flere av ansatte i tjenestene, både kommuner og spesialisthelsetjeneste, anbefaler oss til sine brukere/innbyggere.

Møtes på lik linje, uansett bakgrunn

Ut fra masterstudiene kan en lese at kursdeltagerne opplever å få være seg selv i et trygt, åpent og ikke-dømmende miljø.

– Deltakerne sier at det å delta på Recovery College er nyttig i deres recoveryprosess. De får nye ferdigheter, mestringsfølelse og blir bevisste på egne ressurser. Samtidig får de økt bevissthet og forståelse rundt andres situasjon. De opplever dessuten å få verktøy for å kunne reposisjonere seg, få nytt syn på seg selv og ta steget inn i «det ordinære samfunnet, sier Riskedal.

– Jæren Recovery College oppleves som en viktig arena for å bryte ned stigma, ved at deltakerne møtes som likeverdige studenter, uansett hvilken fag- eller erfaringsbakgrunn de har.

Å gi hjelp som er virksom og menneskelig nær

Masterstudiene peker på at Recovery College i større grad enn de ordinære tjenestene tar for seg de relasjonelle og sosiale aspektene av livet. Studentene får verktøy og kompetanse som kan komplementere det som tilbys i de øvrige tjenestene.

– Funnene slår fast at denne måten å jobbe på gir en type samskaping mellom erfaring og fag. Folk med helsefaglig bakgrunn rapporterer at erfaringskunnskapen tilfører fagkunnskapen mer dybde og bredde, slik at den oppleves mer virksom og menneskelig nær, sier Riskedal.

Overfører holdninger og kunnskap til øvrige tjenester

Han forklarer at noen fagpersoner har uttrykt at de endrer måten de utøver sin praksis på, ved å delta på Recovery College.

– De overfører kunnskap, elementer og holdninger inn i ordinære tjenester. De endrer også måten de forholder seg til brukere på, altså brukere de møter utenfor Recovery College.

Rollen som fagperson er annerledes i Recovery College enn i ordinær tjeneste, viser funnene i masterstudiene.

– Enkelte kan synes det tidvis er utfordrende å forstå hvordan rollen skal utøves og hvordan de skal opptre i kursutvikling, kursutførelse og kursdeltakelse. Fagpersoner rapporterer for øvrig at de også har personlig nytte av å delta på Recovery College, sier Riskedal.

Flere suksessfaktorer

Prosjektlederne mener at regionen har fått et godt kunnskapsgrunnlag for å drifte og utvikle Jæren Recovery College videre, gjennom den forskningen og evalueringen som er gjort.

– En suksessfaktor er at vi har samskaping mellom fag og erfaring i alle prosesser og på alle nivåer, poengterer Trefjord.

– Vi er en region med et svært aktivt «erfaringsmiljø», og det er nok en annen grunn til at tilbudet har lyktes i så stor grad.

God forankring i kommunene

Han slår fast at god forankring i kommunene, har vært en forutsetning for å få til det de har gjort.

– Flere kommuner rundt oss ønsker recovery-orienterte tjenester, noe som har vært gull verdt. At ideen om prosjektet oppstod i KS læringsnettverk for recoveryorienterte tjenester er nok også en viktig faktor for at det har gått så bra som det har gjort.

– I tillegg vil vi trekke frem Statsforvalteren som har bidratt økonomisk og hatt tro på oss gjennom de fire årene.

Fare for å bli avviklet

Tilbudet står framfor en stor utfordring akkurat nå.

– Vi trenger en god økonomisk ryggrad for å fortsette arbeidet. Vi hadde basert oss på et tilskudd fra Helsedirektoratet i 2023. Regelverket ble imidlertid endret, så nå kan vi ikke søke før 2024. Dette betyr at enten må kommunene ta en større del av kaken i 2023, eller så blir vi avviklet, sier Trefjord.

– Saken skal til politisk behandling i mars, og vi håper og tror på en positiv avgjørelse.