«Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og politiet er i dag ikke tilstrekkelig for å kunne forebygge voldshendelser og ivareta helsehjelpen til denne pasientgruppen» kan vi lese i Ukom-rapporten: Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko.  

Personen i Kongsberg, som utførte drapene høsten 2021, fikk gå «under radaren». Ukom-rapporten konkluderer med at det ikke var tjenestene som sviktet, det var systemet – samarbeidet. Det var mangelen på god kommunikasjon mellom tjenestene – og med pårørende.  

– Informasjonen de ulike tjenestene og pårørende satt på viste, hver for seg, akseptable farger. Altså satt de ikke hver for seg på informasjon som utfra lover og regelverk måtte deles. Det var summen av det hele som ville vist at det lyste rødt, sier Strand. 

Rapporten viser at kunnskap om og bruk av taushetsplikt, og plikten til å dele og hente inn informasjon må bli tydeligere.  

Vanskelig å hjelpe mennesker som ikke ønsker helsehjelp 

Samhandling mellom tjenestene og politi, kombinert med utfordringer omkring taushetsplikt, samtykkekompetanse hos den enkelte og faremomentet er en problemstilling mange i helsetjenestene står overfor. 

UKOM-rapporten understreker hvor viktig det er at helsehjelpen tilpasses den enkeltes forutsetning, behov og motivasjon, og i praksis vil det være ACT/FACT-team som i mange sammenhenger får behandlingsansvaret for målgruppen som Ukom-rapporten peker på. Målgruppen til ACT/FACT-team er mennesker som de ordinære tjenestetilbudene i liten grad lykkes med å tilby hjelp og behandling, hvorav mange også sliter med stor svikt i praktisk og sosial fungering. 

– En kjent utfordring for teamene er at mange i målgruppa har negative erfaringer med helsetjenestene og mistet troen på at behandling hjelper, da må vi være kreative i måten vi tilnærmer oss personen, sier Strand.  

Økt fokus på voldsrisikovurdering 

Strand forteller at flere ACT- og FACT-team, på grunn av hendelser som den i Kongsberg, nå opplever økt fokus voldsrisikovurdering.  

– Hensikten med vurderingene er å legge et grunnlag for behandlingen og oppfølgingen som kan sikre et tryggere og bedre liv for den enkelte og omgivelsene. En utfordring mange team står overfor er hensynet til samfunnsvernet opp mot den enkeltes rett til frihet og medbestemmelse.  

For å sikre et godt beslutningsgrunnlag i slike saker må helsetjenesten legge til grunn tilgjengelig informasjon fra pårørende og andre, for eksempel politiet og kriminalomsorgen, det være seg justissektoren, når det fattes en beslutning. 

Fokuser på tiltak for å sikre gode liv

Folk som lever med psykose, trenger det samme som alle andre mennesker. Ytterst få av oss har godt av å leve kaotiske og stressende liv. 

 – Om vi i tillegg har alvorlige psykiske helseproblemer, rusproblematikk, lite eller ingen nettverk, jobb eller aktivitet, ingen tro på at anbefalt behandling nytter, er dette faktorer som kan bidra til økt voldstendens, sier Strand. 

Det er derfor viktig og også få disse personene med. Nettverk, arbeid og aktivitet er viktig for å opprettholde et godt liv, sier Strand. 

– Jeg synes det er trist, men frykt for å bryte taushetsplikten kan noen ganger hindre oss i å gi god hjelp. Kanskje må vi noen ganger være modigere i tolkning av taushetsplikt opp mot vår plikt til å informere samarbeidspartnere.

Pårørende sin stemme kan være viktig

Basert på funnene etter saken i Kongsberg definerer Ukom i rapporten fire anbefalinger til helse- og omsorgstjenesten. Blant annet anbefaler de å «sikre at denne pasientgruppen får integrerte og likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor, og at individuelt tilpasset arbeid er en integrert del av helsehjelpen.» De anbefaler også å «ivareta pårørende bedre og involvere pårørende når det er nødvendig og for å gi god helsehjelp». 

Ukoms to andre anbefalinger til helse- og omsorgstjenesten er å avklare hvem som ansvar for å ivareta statens sikringsplikt (altså statens ansvar for å hindre at personer krenker hverandre), og å avklare hvem som skal ha det overordnede ansvaret for denne pasientgruppen. Ukom anbefaler også helse- og omsorgstjenesten å sikre et godt beslutningsgrunnlag for de vurderinger og beslutninger som skal tas om helsehjelpen: 

«Behandlere må legge til grunn all tilgjengelig informasjon fra pårørende og andre når de fatter sine beslutninger. Det er behov for å klargjøre og tydeliggjøre bestemmelsene i taushetsplikten og plikten til å innhente og dele nødvendig informasjon».