– Studien viser at vi kan klare å gi den samme behandlingen med mindre bruk av tvang. Det er så tydelig. Helsepersonell er overrasket av at det går, men det gjør det – med hjelp fra dem.

Det sier stipendiat ved Universitetssykehuset Nord-Norge og universitetslektor ved UiT Norges arktiske Universitet, Nina Camilla Wergeland. Sammen med Åshild Fause, Astrid Karine Weber, Anett Beatrix Osnes Fause og Henriette Riley har hun skrevet forskningsartikkelen som gikk av med seieren: Health professionals’ experience of treatment of patients whose community treatment order was revoked under new capacity-based mental health legislation in Norway: qualitative study

Wergeland synes det var stas å vinne.

– Ja, det må jeg si, og spesielt fordi jeg da tror at det er flere som kommer til å lese den. Slike forskningsartikler er det ikke alltid folk legger merke til, men nå skjønner kanskje folk at denne er relevant.

Mål om å redusere tvang

Å redusere bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene har vært et mål og en del av nasjonale strategier og politiske styringssignaler siden midten av 2000-tallet. Psykisk helsevernloven ble revidert, med virkning fra 1. september 2017, med hensikt om å øke pasienters selvbestemmelsesrett og rettsikkerhet og redusere bruk av tvang - denne lovendringen skal nå evalueres.

Artikkelen er en del av prosjektet “Økt selvbestemmelse? Erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold og pasienters medbestemmelse etter endringen av psykisk helsevernloven av 1.september 2017”. I prosjektet har forskerne, i tre ulike artikler, sett på pasienters, pårørendes og helsepersonells erfaringer med lovendringen, og det denne siste som vant prisen.

– Det er viktig at helsepersonell er blitt mer bevisst pasienters selvbestemmelse og autonomi, og at de er blitt opptatt av sitt eget ansvar til for å hjelpe pasienten til å beholde eller gjenvinne selvstendighet og selvbestemmelse. Det er blitt et mål for helsehjelpen at pasienten beholder sin samtykkekompetanse.

Flertallet av pasienter, i studien, hadde klart å være uten TUD i to år på intervjutidspunktet. Det overrasket helsepersonellet, samtidig som de forteller hvordan de har hjulpet pasientene til å klare å ta imot helsehjelpen de trenger uten TUD.

– Vi har også sitater fra psykiatere som sier at dette var en slags bevisstgjøring om at man ikke må ta over mer ansvar enn man faktisk må. Tvang er siste utvei, påpeker Wergeland.

– Det er stor forskjell på å være underlagt tvang eller ikke

Nå kan man ikke lenger være underlagt TUD for å forbygge tilbakefall og funnene i artikkelen viser at endringen har vært viktig.

– Denne endringen har gitt personene vi snakket med et nytt liv. Det er stor forskjell på å være underlagt tvang eller ikke, sier Wergeland.

Irene Wormdahl, forsker ved avdeling for psykisk helsearbeid ved NTNU Samfunnsforskning berømmer bidraget fra Wergeland og hennes medforfattere.

– Jeg tenker at Wergeland og kollegers forskning tilfører viktig kunnskap til debatten om bruk av tvang innen psykiske helsetjenester siden studien viser at det kan vært mulig å yte frivillig hjelp og oppnå større brukermedvirkning i flere tilfeller enn fagfolkene tidligere har vurdert. Dette er viktig kunnskap for å fremme riktig bruk av tvang.

Komiteens begrunnelse  

Artikkelen utforsker ansatte sine erfaringer med å involvere pasientene i beslutninger angående egen behandling og omsorg. Studien viser at helsepersonell har økt sin bevissthet om ansvaret for pasientens autonomi og involvering etter lovendringen. Temaet for studien er viktig og nyttig i den kliniske praksisen overfor den pasientgruppen det gjelder.  

Å forske på praksiser i psykisk helsevern i lys av menneskerettigheter og medborgerskap er svært relevant for samfunnet, det tverrfaglige fagfeltet og sykepleiere som profesjon. At sykepleiere har kunnskap om pasientgruppens rettigheter og behov for mest mulig selvbestemmelse kan ha stor betydning for hverdagslivet hos en pasientgruppe som ofte er marginalisert og har vanskelige levekår.  

Artikkelen formidler viktige perspektiver og kunnskap som kan ha betydning for evalueringen av lovendringen og videre arbeid i HOD sitt ekspertutvalg.