I behandlingstilbudet BET, som nå er satt i kritisk lys av en vitenskapelig studie, ble jeg stående alene i det vanskelige. Mulighet til å velge behandlingstilbud og bli lyttet til er derfor så viktig.
For en del år siden gjennomgikk jeg en behandling som satte store negative spor. Det verste var at de som tilbød behandlingen presenterte det som siste muligheten til å kunne få et bedre liv. Jeg hadde da mange innleggelser i psykisk helsevern bak meg. Behandlingen jeg referer til er Basal eksponeringsterapi (BET).
De siste årene har Recoveryperspektivet fått større gjennomslag i tjenestene. Hjelpen bør legges opp slik at den støtter den enkelte i sin personlige bedringsprosess og bidra gode sosiale rammevilkår. Målet er meningsfulle hverdager og et godt liv. Alle bør spørre sine brukere «Hva er viktig for deg?».
I BET-behandlingen opplevde jeg å bli stående alene i det som var vanskelig hele tiden. Mine mestringsstrategier (for eksempel strikking) ble også sett på som unnvikelse, og unnvikelse er det verste man kan gjøre i BET. Hele settingen ble derfor temmelig uutholdelig for meg.
Tilbyderne av BET påberoper seg nå recoveryorientering. I en artikkel, Basal eksponeringsterapi hjelper pasienter med alvorlige psykiiske lidelser,publisert i Sykepleien, publisert 15.11.2021 skriver de at BET-tilbudet kan plasseres innenfor recovery-tenkningen.
Med støtte i en nyere kvalitativ studie av erfaringer med BET (Mjøsund et al., 2022) vil jeg hevde det motsatte. I BET er det behandlerne som definerer hva som er riktig og viktig, og personens egne mål og ønsker blir ikke lyttet til. Postulatene som beskrives som fundamentet og grunnholdningen i BET, står temmelig langt fra Recovery-verdiene.
I den vitenskapelige artikkelen Når behandling gjør vond verre - erfaringer fra Basal eksponseringsterapi (BET), publisert i Psykologtidsskriftet 1.12.2022 (Mjøsund et al, 2022) kan vi lese at:
«Mange opplevde det som vondt å føle at de stadig ble misforstått eller ikke ble hørt, noe som kompliserte den videre samhandlingen. Flere kjente på frustrasjon over at deres valg og handlinger automatisk ble forstått som unnvikelse, og at dette ikke var gjenstand for refleksjon eller diskusjon. ‘…’ Flere deltakere mente metoden skygget for enkeltmennesket. De ønsket å bli sett og hørt uten at BET sin forståelsesmodell totalt skulle dominere.»
Studien går i dybden på og evaluerer også negative erfaringer fra behandlingstilbudet. Det er ganske unikt og bør være et eksempel til etterfølgelse. Vestre Viken HF skal ha honnør for å ta dette på alvor, ved å forske på, og være åpne på behandlingseffekt av egne behandlingstilbud.
Studien beskriver hvordan flere som har gjennomført BET-behandling har blitt dårligere av denne og ikke bedre. Mange satt igjen med skyldfølelse for egne problemer og at de ikke håndterte dem. De opplevde utelukkende å bli forstått gjennom BET-briller, og de savnet menneskelig kontakt empati og omsorg. De opplevde ikke å bli sett og hørt, men heller avvist. De ble også redde for å be om hjelp i etterkant etter oppholdet fordi prinsippene i behandlingstilnærminger fra BET også ble videreført av andre. De opplevde at tjenestene som skulle følge dem opp i ettertid gav et vesentlig dårligere tilbud enn før BET-behandlingen.
Jeg vært heldig med oppfølgingen de siste årene i etterkant av BET-behandlingen. For meg er det omsorg fra hjelperne, som har lært meg å være mer snill mot meg selv, som har hjulpet mest. Dette står i sterk kontrast til grunnprinsippene i den manualbaserte BET-behandlingen, men er helt i tråd med forskning som viser hvor viktig behandlingsrelasjonen er for bedring (Wampold, 2015). En god relasjon til behandler er viktigere enn metoden behandleren bruker for å oppnå bedring. Jeg synes derfor at det er rart at BET-metoden innebærer det jeg opplevde som et fravær av empati og omsorg.
For at en behandling skal virke er det, slik jeg ser det, essensielt med god kompetanse, åpenhet for andre løsninger og omsorgsfull tilnærming fra de som skal hjelpe. Det er viktig å lytte og være ydmyk for om den behandlingen som blir gitt kanskje ikke er den mest hensiktsmessige. Det å kunne skreddersy en løsning for den enkelte og kunne gjøre endringer underveis er uhyre viktig.
Dette står i sterk kontrast til BET og andre behandlingstilbud som følger en streng manual, hvor pasientens opplevelse ikke har noen særlig betydning.
Universelle løsninger finnes ikke. Til det er vi mennesker for forskjellige. vi har ulik bagasje i form av tidligere erfaringer gjennom livet og dermed vil vi reagere ulikt på ulike former for behandling. Behandling som virker for noen, kan være tilskade for andre. Derfor er det nødvendig med valgfrihet, og en ydmykhet fra de som yter hjelpen, slik at det blir enkelt å skifte behandling.
En måte å få til mer skreddersydd behandling på er gjennom samvalg, på engelsk: shared decision making. , Det innebærer at personen som skal motta behandling har rett til å medvirke i valg av behandlingsmetode. Tjenestene er pålagt å legge til rette for samvalg. Det er da viktig at også negative sider ved en eventuell behandlingsmetode blir opplyst om og hvilke konsekvenser valget kan ha for oppfølgingen videre.
BET er en relativt ny type behandling som er utviklet spesielt for å kunne hjelpe personer som det har vist seg å være vanskelig å finne riktig hjelp til. Den kvalitative studien til Mjøsund et al. (2022) har nå vist at BET-behandlingen har vært til skade for flere. Dette blir det viktig å utforske videre, hvem tar skade av BET, og hvem virker behandlingen for.
Det er håp for alle, men det er ikke sånn at det finnes en universell løsning som virker for alle. Ydmykhet og samvalg er viktig!
Kildereferanser:
Heggdal, D. (2014). Basal eksponeringsterapi (BET) – manual for feedbackbasert kollegaveiledning. Vestre Viken HF. https://vestreviken.no/Documents/Helsefaglig/BET%20-%20Basal%20eksponeringsterapi/BET%20Veiledningsmanual.pdf
Heggdal, D., Fosse, R., & Hammer, J. (2016). Basal Exposure Therapy: A New Approach for Treatment-Resistant Patients with Severe and Composite Mental Disorders. Front Psychiatry, 7, 198. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2016.00198
Mjøsund, N. H., Strand, M., Nesset, E., Røysland-Sundhagen, M., & Fosse, R. (2022). Når behandling gjør vondt verre – erfaringer fra basal eksponeringsterapi (BET). Tidsskrift for norsk psykologforening, 59(12). https://doi.org/10.52734/9C4TpX24
Wampold, B. E. (2015). How important are the common factors in psychotherapy? An update. World Psychiatry, 14(3), 270-277. https://doi.org/10.1002/wps.20238
Behandlingstilbud utviklet ved Vestre Viken HF av psykologspesialist Didrik Heggdal og kollegaer.
Tilbys som alternativ til - og supplement - når annen behandling ikke strekker til.
Tilbys pasienter med lange og hyppige innleggelser i psykisk helsevern, lavt psykososialt funksjonsnivå og utstrakt bruk av psykofarmaka.
Det er publisert en rekke vitenskapelige artikler om BET siden 2011, blant annet i Tidsskrift for psykologforening.
Disse postulatene ligger til grunn for hvordan behandlerne forholder seg til personer som mottar BET-behandling og hensikten er at personene selv skal ta ansvar for sitt eget liv og gjennom det oppnå bedring (Heggdal et al., 2016):
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
