– En stor del av våre ungdommer har også oppfølging fra barnevernet, og det er fort gjort å tråkke hverandre på tærne. Derfor har vi sørget for å ha en lokal, skriftlig avtale mellom barnevernet og FACT ung-teamet.
FACT Drammen og FACT Asker har fokus på, og funnet gode måter, å samarbeide med barnevernet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
FACT Drammen og FACT Asker har fokus på, og funnet gode måter, å samarbeide med barnevernet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Det forteller Sarah Ovidia Bjerknes, teamleder for FACT ung Drammen. Teamet hun leder er nyopprettet og dekker områdene Drammen og Lier. Som et nytt team er det helt essensielt for FACT ung Drammen å etablere et samarbeid med alle samarbeidspartnerne – samtidig.
Bjerknes sier likevel at de er ekstra avhengig av å ha et godt samarbeid med barnevernet, og at de derfor også har opprettet en formell skriftlig avtale mellom FACT ung-teamet og de to barnevernstjenestene i området.
– Avtalen beskriver blant annet minimumet av hyppighet det må være i kontakten mellom oss og barnevernet i enkeltsaker, der begge tjenester er inne.
Nasjonalt implementeringsteam gjennomførte i april 2023 en kartlegging på forespørsel av barnevernsinstitusjonsutvalget. Den viste at 1/3 av de til sammen 298 ungdommene i de 12 teamene som ble kartlagt, hadde samtidig oppfølging av barnevernet og FACT ung. 10 av 12 team hadde på en eller annen måte etablert et samarbeid med barnevernet.
– Flere teamledere anser samarbeidet med barnevernet som godt og er i en prosess hvor de jobber for å lage skriftlige avtaler og rutiner for samarbeidet med barnevernet. Det var likevel store forskjeller og flere team opplevde det som vanskelig å få til et samarbeid med barnevernet. Gitt målgruppen for FACT ung er det svært viktig at barnevernstjenesten kjenner til FACT ung sitt arbeid og de sammen finner ut hvordan de kan samarbeide til det beste for de ungdommene som trenger hjelp fra både FACT ung-teamet og barnevernstjenesten, sier Siv Skotheim ved Nasjonalt implementeringsteam FACT ung og seniorforsker ved RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest – Norce).
Wanja Knoph, teamleder i FACT ung Asker, har også valgt å etablere en avtale med den lokale barneverntjenesten, men da i form av en muntlig avtale.
– Den er formalisert ved at vi lederne har et felles møte i halvåret, og at jeg som teamleder har møtt leder, avdelingsledere og fagansvarlige i barnevernet her i Asker. I tillegg har vi hatt en halvdags presentasjon om FACT ung til alle ansatte i barneverntjenesten hvor hele FACT ung-teamet deltok.
De jevnlige møtene mellom teamleder i FACT ung og barnevernsleder er satt opp for å sikre at det fanges opp tidlig om det oppstår gnisninger i samarbeidet mellom de to tjenestene.
I Drammen har de også hatt presentasjoner om FACT ung for alle ansatte barneverntjenestene i Drammen og Lier. Teamleder har også deltatt på ledermøter i barneverntjenesten og barnevernleder har deltatt på møter med FACT ung-teamet.
– Vi har lav terskel for å snakke sammen så vi ikke får dårlig samarbeid.
Knoph forteller at også de har blitt enige om å sette opp et samarbeidsmøte mellom FACT ung og barnevernet om de oppdager at begge er inne i en enkeltsak.
– Da lager vi sammen en plan for den enkeltsaken.
For å komme inn i FACT ung i Vestre Viken, som blant annet FACT ung Drammen og FACT ung Asker er en del av, må man drøftes i dialogbasert inntak. Bjerknes tror det er en av suksesskriteriene hos dem.
– I dialogbasert inntak sitter jeg, som leder av FACT ung-teamet, blant annet sammen med leder for familietjenesten, seksjonsleder i BUP, leder for barneverntjenesten, PPT, kommuneoverlege også videre. Det sitter mange tjenester samlet og vurderer hvilke ungdommer som skal tas inn til FACT ung.
Bjerknes tror at både kommunen, BUP og barnevernet på denne måten kjenner at de har et eierskap til FACT ung-teamet, og at de alle kan bruke teamet inn i saker.
– I det dialogbaserte inntaket får man drøftet alle FACT ung-saker tverrfaglig, noe som gir gode drøftinger. Samtidig kan alle undersøke hva vi har gjort før, og så finner vi ut hva vi ikke har prøvd og prøver det først. Det innhentes på forhånd samtykke til åpen drøft i det dialogbaserte inntaket.
Beskrivelsen av FACT ung er, som Knoph påpeker, «ganske vakker»:
– Vi er et tverrfaglig sammensatt, veldig tilgjengelig og fleksibelt team.
Men ordlyden kan også gi teamet utfordringer – rent praktisk, både med tanke på ungdommene som de følger opp, men også deres samarbeidspartnere fordi det påvirker forventningene til hva teamet kan tilby av tilgjengelighet.
– For eksempel kan vi nås på ettermiddag og kveld etter avtale, men ikke på natt og i helgene. Vi er ikke en «kriseløsning» ved akutte hendelser i disse tidsrommene, og derfor er det ekstra viktig at vi får laget felles kriseplaner med barnevernet slik at foreldre vet når de skal kontakte Øyeblikkelig-hjelp for akutt psykisk helsevurdering og når det er barnevernvakt.
Bjerknes, som selv tidligere har jobbet i barnevernet, forteller at det kan gå galt i samarbeidet mellom de to tjenestene om barnevernet mener for mye om hva FACT ung-teamet bør gjøre, og motsatt.
– Vi har jo flere ansatte i FACT ung-teamet vårt, men det er selvfølgelig langt flere personer i barnevernet vi forholder oss til. Det er snakk om ca. 200 personer og da er det naturligvis ulike forventninger om hva vi i FACT ung-teamet skal bidra med.
For å gjøre teamet så godt kjent som mulig har FACT ung Drammen holdt presentasjon om FACT ung for alle ansatte i barneverntjenesten. De har også deltatt på møter med ledergruppa i barnevernet for at kjennskapen til hva teamet gjør og ikke gjør, blir så godt kjent som mulig.
Samarbeidet mellom FACT ung og barnevernet fungerer ofte godt, men kan samtidig være utfordrende. Og uenighetene om de to ulike tjenestenes roller kan gå begge veier.
– Vi kan gjøre det vi anser som helsefaglige vurderinger, men så blir de oppfattet helt annerledes igjen av barnevernet, og motsatt.
Bjerknes trekker frem et eksempel:
– Fordi vi i FACT ung-teamet blir så tett på noen ungdommer kan vi bli «smittet» av håpløsheten, og bli veldig bekymret, uten av barnevernet tenker det samme.
– Vi har hatt tilfeller der vi har sagt at: «Dere må plassere denne ungdommen». Så sier barnevernet: «Nei, det har vi ikke noe grunnlag for».
Bjerknes påpeker imidlertid at det er viktig å se på hva tjenestene kan gjøre, innenfor sine lovverk. Se på hvilke muligheter som finnes. Det er viktig at vi i FACT ung kjenner til barnevernets muligheter og begrensninger, og omvendt.
– Vi må se på hvordan vi kan være kreative: Hvordan kan vi samhandle og samarbeide til det beste for ungdommen?
FACT ung-teamet kan også styrke samarbeidet mellom FACT ung og barnevernet ved at de er med på møter som familien har med barnevernet.
– Om en mor blir stresset etter et møte med barnevernet, kan FACT ung-teamet bidra inn i etterkant: Hva var det egentlig som ble sagt? Man kan være litt tolk begge veier, sier Bjerknes.
Knoph erfarer det samme.
– Jeg opplever at jeg er tolk i alle typer systemer. Noen av ungdommene vi har er redde for barnevernet. Det er jo gjerne familier som har slitt lenge, og der omsorgssituasjonene er variable. Noen av ungdommene er også var på om vi er barnevernets forlengede arm. Da har vi de samarbeidsmøtene hvor barnevernet kan informere om hva de vet og er bekymret for.
Knoph forteller at de kan snakke om taushetsplikt og meldeplikt, slik at ungdommene kan være trygge på hva som eventuelt kommuniseres mellom tjenestene og at de i FACT ung-teamet ikke ringer barnevernet og sier hva som eventuelt har skjedd uten at dette enten er avtalt for samarbeidet eller utløst av deres meldeplikt.
– For noen av ungdommene må det være tydelig kommunisert, for at de ikke skal være redd for at de blir plassert dersom de prater med oss.
FACT ung- forprosjekt og etablerte team kan finne eksempel på samarbeidsavtaler mellom FACT ung-team og barnevernet i Teams-kanalen «FACT ung Forum».
Hvordan kan pårørende finne håp og styrke til å holde ut? Torborg Aalen Leenderts skriver om hvor viktig det er å bryte tausheten.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?