Fremstad er nylig utdannet erfaringskonsulent ved Erfaringsskolen i Oslo, et tilbud helseetaten i byen har for sine innbyggere. Erfaringsskolen er et sju måneders langt utdanningsløp, der halvparten er teori, og halvparten praksis.

31-åringen hadde praksis ved Oslo kommunale ruspoliklinikk.

– Jeg er ansatt i et vikariat der nå og trives godt.

Les på napha.no: Erfaringsskolen i Oslo utdanner 16 erfaringskonsulenter i året for å gjøre tjenestene bedre

Skam ble snudd til stolthet

Skoleløpet ble avsluttet med en muntlig eksamen.

– Jeg forventet at skolen var et slags lavterskelopplegg, og ble overrasket over hvor seriøst det har vært. Jeg har hatt opplevelsen av virkelig å ha sittet på skolebenken, samtidig som jeg også har vært mye i praksis.

Recovery var temaet for eksamen.

– Vi studentene, som i år har vært 16 stykker, brukte et par uker på å forberede oss. Til selve eksamen fikk vi en time til rådighet, og hvordan vi valgte å presentere oppgaven vår var valgfritt. Vi kunne velge om vi også ville snakke om vår egen prosess i eksamen, eller ikke.

Tyngden slapp taket

Hun slår fast at hun ikke bare har lært mye på Erfaringsskolen, men at det også har vært omveltende for livet hennes.

– Da jeg startet på skolen i fjor høst, skammet jeg meg over erfaringene jeg har hatt. I mange år har jeg levd som rusavhengig, og det har vært en tung ballast å ha.

– Underveis i skoleløpet slapp den tyngden, og jeg ble mer og mer stolt av kunnskapen jeg sitter på og alt jeg kan bidra med. Jeg har lært hvordan jeg kan bruke erfaringene mine på en profesjonell måte, både mot brukere og fagpersoner. Jeg startet på skolen med liten tro på egne evner, til nå å stå i full jobb og videreutdanning.

– Ellers ble jeg som sagt overrasket over at jeg kan jobbe på systemnivå. Jeg så for meg miljøterapeutiske arbeidsoppgaver, ikke at man kunne jobbe både med oppfølging av pasienter og på systemnivå, som jeg gjør i dag.

Ikke på tross av, men på grunn av

I strategisk plan for rusfeltet for Oslo kommune står det at erfaringskompetanse og erfaringskonsulenter i større grad skal tas i bruk i endrings- og mestringsarbeidet.

– Det er stort og ganske kult, at det går an å ha en stilling som erfaringskonsulent, ikke på tross av alt det vonde du har opplevd i livet, men på grunn av det, sier Fremstad.

– Og det er klart at det gir en trygghet for oss som går på skolen, at det er et marked for oss videre.

Sitter i fagmøter og skaper rammer

Rent konkret bidrar hun i sin jobb nå med tjenesteutvikling via ulike møter, alt fra behandlingsmøter til fagutviklingsmøter.

– Vi diskuterer hvordan rammene for tjenesten skal være og hvordan tjenestetilbudet skal se ut. Oslo kommunale ruspoliklinikk er under omstilling med store endringer i tilbudet, og vi jobber for eksempel med å lage prosedyrer og rutiner for å ivareta sikkerheten for både pasienter og ansatte.

Fremstad har bidratt til at man arrangerer faglunsj på jobben annenhver uke.

– Da sitter vi rundt lunsjbordet og diskuterer åpent temaer som engasjerer oss. Ansatte melder inn om det er temaer de ønsker å diskutere eller lære mer om. I samarbeid med en kollega forbereder vi temaer og opparbeider oss kunnskap om det trengs. Det kan handle om hvordan en skal møte brukere og ulike problemstillinger i behandling, Jeg utleverer ikke meg selv, men bruker det jeg har erfart som bakteppe i samtalene.

Gode mentorer

Som eneste erfaringskonsulent i et kollegium med 20-30 øvrige ansatte kan hun innimellom føle seg ensom.

– Samtidig er alle veldig åpne, og det føles trygt. Vi kan ha høylytte diskusjoner, uten at det blir ufred av det etterpå.

Jeg har hatt og har mange gode folk rundt meg, som fungerer som mentorer. For eksempel veiledere jeg har hatt, og lærerne på erfaringsskolen.

Menneskeliggjør pasientene

Rent konkret tror Fremstad at noe så enkelt som hennes tilstedeværelse på møtene, også har en effekt i arbeidet som gjøres i Oslo kommune.

– Bare det at jeg sitter der er med på å menneskeliggjøre brukerne, som vi diskuterer. Jeg tror de andre blir enda mer bevisste på hvilke ord de bruker i samtalene, at det stakkarslige og håpløse, som mange kanskje ubevisst bringer inn i praten, ebber ut. Det er mennesker vi snakker om. Personer som man ikke skal undervurdere.

– Det kan gå!

Fremstad snakker om stamina.

– Om du har fulgt opp en bruker over lang tid, og du tenker at det umulig kan skje fremgang, for det skjer jo ingenting, selv om du har prøvd alt, så må du snu det. Jo, da. Det kan gå. Det kan gå, hvis du går den veien sammen med dem.

– Har man mennesker som ser styrken i en og vil en vel, kan det skje. Det har jeg erfart selv.

Om fem år håper Fremstad at hun er like engasjert i fagfeltet som i dag, og at hun jobber i en godt fungerende tjeneste.

– Og så er det et stort pluss om jeg har mange av de samme kollegene som jeg har i dag.