Driverne av Dagfolkehøgskolen i Oslo håper andre tar over roret

Driverne av Dagfolkehøgskolen i Oslo håper andre tar over roret

Praksiseksempel / Publisert: 30. juni 2023.   Endret: 10. januar 2024

Helseetaten i Oslo skal ikke videreføre tilbudet, til tross for gode erfaringer og flott samarbeid med eksterne aktører som Turistforeningen (DNT) og Skar-prosjektet.

oda.h

AKTUELT: – Personer som ikke har klart å like skole før, verken det sosiale eller faglige, har fått et nytt syn på skole, på det å være i en sammenheng der du lærer, sammen med andre. Noen beskriver det som hender dem som livsforvandlende, sier Oda Høilund, spesialkonsulent i Folkehelse og omsorgsavdelingen, seksjon psykisk helse og avhengighet, Oslo kommune. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)

AKTUELT: – Personer som ...

Når man kommer i en ny setting, der en kan utforske egne ressurser og interesser sammen med andre, kan det hende at ideen om hvem en er innerst inne, forandrer seg, sier Oda Høilund, spesialkonsulent i Folkehelse og omsorgsavdelingen, seksjon psykisk helse og avhengighet, Oslo kommune.

Hun har vært en av to ansatte i Dagfolkehøgskolen, et pilotprosjekt som hadde som mål å teste ut en modell som er inspirert av danske Dagfolkehøgskoler, Erfaringsskolen og recoverycolleger. Målgruppe for tilbudet var mennesker med psykisk helse og/eller avhengighetsproblemer fra 18 år og oppover, som sto utenfor ordinært arbeidsliv og utdanning.

Livsforvandlende

For å få plass som elev var det et krav at man ønsket å lære noe nytt i fellesskap med andre.

Skoleperioden varte i tre måneder, fra februar til mai i år. Åtte elever var med fra starten, sju fullførte, forklarer Høilund. For henne var det en aha-opplevelse å se hva som skjedde med flere av deltakerne underveis.

– Personer som ikke har klart å like skole før, verken det sosiale eller faglige, har fått et nytt syn på skole, på det å være i en sammenheng der du lærer, sammen med andre. Noen beskriver det som hender dem som livsforvandlende, sier Høilund.

Aktivitet med mål og mening

Målet med Dagfolkehøgskolen var å gi tilpasset undervisning og aktiviteter for en gruppe som ofte faller utenfor. Skolen brukte lokaler på Aker sykehus, Skar i Maridalen og 31B i Bydel Gamle Oslo.

Eier av prosjektet har vært Helseetaten i Oslo, og man har samarbeidet med bydel St. Hanshaugen, Den Norske Turistforening (DNT), bydel Gamle Oslo, Mental Helse Oslo og flere andre aktører.

Elevene har hatt teori og praksis. De har vært ute i feltet og utført praktiske oppgaver.

– Det har vært friluftsliv, filmlaging, vedhogst og brobygging for Turistforeningen, for å nevne noe, forklarer Høilund.

– Etter hvert valgte vi å starte dagen med en felles frokost, før vi gikk i gang med skoleopplegget. Det ble veldig positivt for klassen. Ga en trygg og samlende start på dagen.

Koble dem på det som finnes allerede

Da skolen utformet læreplanen, la man vekt på samskaping.

– Det at elevene hele veien lagde prosjektet og undervisningsplanen sammen med oss, var også noe de opplevde som positivt, forteller Høilund.

– Undervisning og aktiviteter har tatt utgangspunkt i elevenes egne ønsker. Prosjektet har hatt som delmål å koble elevene på eksisterende tilbud i bydelen, slik at de kunne ta i bruk disse etter endt semester. Det opplever vi at vi har klart i stor grad.

– Vi ser vi at flere av dem fortsetter kontakten med disse eksisterende tilbudene, nå når skolen er ferdig.  

Nye mål for livet videre

Recovery, og spesielt de fem elementene i CHIME har vært brukt som grunnlag for utformingen av undervisningsplanen, forklarer Høilund videre.

– Dette har også være brukt som selvstendige elementer i diskusjon og undervisning med elevene.

Nylig ble sluttrapporten om pilotprosjektet ferdigstilt. Rapporten slår fast at elevene har hatt god nytte av tilbudet. De opplever at de har utviklet seg og fått et nytt syn på egne ressurser og muligheter.

– Det har vært sterkt å se hvordan de har fått en ny tro på seg selv, sier Høilund.

– Mange av dem uttrykker at Dagfolkehøgskolen har bidratt til at de har fått et nytt håp og kommet fram til nye mål for hvordan de ønsker å leve livet videre.

Vil ut i vanlig jobb eller skole

– Erfaringene på Dagfolkehøyskolen har gjort dem tryggere på seg selv, og vist at de har kapasitet utover hva de tenkte før de startet. Flere sier at de nå ønsker å komme seg ut i ordinært arbeid og utdanning.

– Elevene oppgir at Dagfolkehøyskolen er lettere å følge enn vanlig skole, og at fellesskapet med de andre elevene, samt det å få rutiner i hverdagen er viktig.

Håper noen vil føre det videre

Tilbudet ved Dagfolkehøgskolen står i kontrast til behandlingsteder og tradisjonelle væresteder ved at fokuset først og fremst er på å lære nytt og å utforske egne ressurser og interesser i fellesskap med andre.

– Gjennom prosessen med å lære nye ting sammen med andre, utforsket vi også hva som skjer med oss mennesker når vi må utfordre oss selv. Jeg håper virkelig at dette tilbudet vil bli ført videre av noen andre enn oss, sier Høilund.

– Tilbud for de som ønsker å lære noe nytt sammen med andre, men som strever og opplever det som for vanskelig å være en del av ordinær utdanning og arbeidsliv, vokser ikke akkurat på trær.

Fakta om Dagfolkehøyskolen

  • Var et pilotprosjekt i regi av Helseetaten i Oslo som skulle teste ut en modell inspirert av både danske Dagfolkehøgskoler, Erfaringsskolen og recoverycolleger.
  • Foregikk fra februar- mai 2023.
  • Målgruppe: Mennesker med psykisk helse og/eller avhengighetsproblematikk som står utenfor ordinært arbeid og utdanning, som har lyst til å lære noe nytt i fellesskap med andre.
  • Recovery og de fem elementene i CHIME (tilhørighet, håp, identitet, mening i hverdagen, selvbestemmelse) og pedagogiske prinsipper fra folkehøgskoler ble brukt som faglig grunnlag. Skolen ble utformet med en traumeinformert tilnærming, og med basis i En psykt bra by - Strategi for psykisk helse i Oslo og andre relevante planer.
  • Intervjuer og andre data samlet inn gjennom prosjektperioden av Universitetet i Sørøst-Norge, viser at elevene har hatt meget positive erfaringer med å gå på skolen. Flere forteller om økt selvtillit, en følelse av å se egne utfordringer på nye måter, opplevelse av tilhørighet og økt håp for framtiden.
  • Skoletilbudet har potensiale til å favne om mennesker som ofte ellers faller utenfor eksisterende tilbud. Dette gjelder blant annet de som ønsker mer struktur og tettere oppfølging enn det en del væresteder gir, men som samtidig syns at rammene for vanlig skolegang blir for rigide.
  • Når undervisningen struktureres slik at elevene også får besøke og bli kjent med andre tilbud, vil dette kunne skape en sterkere forankring til lokalmiljø og samfunnet generelt.

Kilde: Sluttrapport for Dagfolkehøgskolen 2023, Helseetaten, Oslo kommune

Temaside

Mer om

Recovery God hjelp i et brukerperspektiv Aktivitet og fritid Folkehelse Rusproblem og psykisk lidelse Arbeid og psykisk helse Oslo Helsefremming og forebygging

Les også

Publisert: 24/3/2025

– Jeg ville aldri oppnådd å bli lærling i en elektrikerbedrift uten Skar-prosjektet

Publisert: 12/12/2023

– Kan være gull å henvise brukere til eksterne tilbud som MAS

Publisert: 23/6/2023

Sommersus i kolonihagen til Recoverysenteret i bydel Nordre Aker i Oslo

Publisert: 12/3/2025

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

Publisert: 18/2/2025

Torleivs veg - frå alvorleg psykisk sjukdom til journalist i lokalavisa

Aktuelt
Publisert: 22/4/2025
Praksiseksempel

Gode relasjoner på ledernivå gir bedre tjenester

Det mener ledere fra Nav-kontorer og helsetilbud i Askøy kommune og Øygarden kommune.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 22/4/2025
Praksiseksempel

Sju tips frå Telemark om korleis nabokommunar kan samarbeide om arbeid og psykisk helse

Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.

Publisert: 03/4/2025
Fagartikkel

Puster seg friskere på kurs i Melhus

Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager