Hovedsakelig går det nyetablerte samarbeidet ut på at ROP FACT-teamet og politiet kan dele hensiktsmessig og nødvendig informasjon, om personer som teamet følger opp, seg imellom. Denne informasjonsdelingen gir fordeler både for den som mottar hjelpen, teamet og politiet. 

– For eksempel om en person er på permisjon og gjør noe vedkommende ikke burde, kan politiet kjøre hen tilbake til sykehuset i stedet for å igangsette mer inngripende tiltak. Eller om jeg eller politiet er bekymret, kan vi ta en ekstra telefon til hverandre før det eskalerer, sier Kleven.  

På Helsedirektoratets nettsider kan du lese mer om helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid. 

Hvordan lykkes med samtykke?

En av tjenesters hovedutfordringer med å samarbeide med politiet er taushetsplikten, og her er samtykke fra den enkelte helt sentralt.    

Hvordan lykkes dere med å få samtykke? 

–  Ved inntak informerer vi om teamets samarbeid med politiet og spør om personen ønsker å signere samtykk for å bedre samhandlingen. 

For å «selge inn» samarbeidet har Kleven vært opptatt av å snakke om fordelene med å signere, at det er en slags «gullkantet» avtale. Hun forteller også at de i ROP FACT-teamet har mulighet til å snakke med politiadvokaten og påpeker at det er spesielt hensiktsmessig å få personer, med mye historikk med politiet, inn i avtalen. Samtidig tar det tid å bygge opp den tilliten som skal til for å lykkes med det.  

– Det kan ta et helt år å skape tillit, men det handler mye om holdninger hos oss som helsepersonell. Det er viktig at vi ikke misbruker samarbeidet med politiet, altså at vi ikke bruker det mer enn vi må. 

– De kan si ifra til oss, og vi til dem 

ROP FACT-teamet i Moss har også et annet samarbeid med politiet, i mer forebyggingsøyemed. Det vil si at politiet er med på samarbeidsmøter teamet har med brukerne som har gitt samtykke til dette, og hvor det vurderes hensiktsmessig og nødvendig.  

«Thomas», som her er anonymisert, er en av dem som følges opp av ROP FACT Moss-teamet. Han har samtykket til samarbeidet mellom teamet og politiet og har så langt hatt politiet til stede på tre av sine samarbeidsmøter. Han har ingen negative opplevelser med at politiet nå er med i samarbeidet 

– ROP FACT Moss-teamet gav meg et tilbud som var designet for hjelp, så hvorfor ikke samtykke? Jeg har et par episoder med politiet og de vil at jeg skal ha det bedre. Så når de har et tilbud – og mener godt, hvorfor ikke ta det imot? 

Senest i sommer hadde «Thomas» en periode hvor han var langt nede og politiet traff på ham – ute. Politiet videreformidlet sin bekymring til prosjektleder i teamet Jenny Kleven. 

– «Thomas» hadde snakket om et par ting som gjorde politiet bekymret for ham, og i etterkant av det fikk han mer tilbud fra teamet. 

Om «Thomas» ikke hadde signert på samarbeidskontrakten, kunne ikke teamet ha snakket med politiet på samme måte. «Thomas» bekrefter at det er positivt. Han var motivert for å gi samtykke. 

– Jeg vil ha hjelp, selv om jeg ikke vet hvordan jeg skal ta imot den alltid. Jeg vil være en bedre person for de rundt meg, enn det jeg klarer – noen ganger. 

Fersk informasjon gir bedre voldsrisikovurderinger og bedre hjelp 

Som fagperson føler Kleven seg tryggere, når de jevnlig kan snakke med politiet.

– Jeg vet hva jeg kan forvente og ikke. Alle vi i ROP FACT-teamet vet at vi ved akutte situasjoner skal ringe operasjonssentralen, men også at vi, i visse tilfeller, kan gå «bakveien» til politiet.  

Kleven sier samarbeidet med politiet gjør at de også får gjort bedre voldsrisikovurderinger. De får informasjon som er «ferskvare». Samtykke til samarbeid gir mer informasjon som vil være nyttig for personen det gjelder, i forhold til hvilke tiltak teamet tilbyr. I sykehussystemet kunne det i mange år ligge inne informasjon om hvilken dom personen hadde fått.  

– Nå når vi har opparbeidet dette samarbeidet med politiet kan vi få ytterligere informasjon. For eksempel kan vi få vite at han eller hun var atten år, at det var provosert vold også videre. Da er det kanskje ikke nødvendig nå, mange år senere, at vi ikke går inn i boligen til vedkommende eller alltid går to og to.  

Det er heller ikke bare voldsrisikovurderinger som blir enklere gjennom samarbeidet med politiet. 

– Om folk står med narkogjeld til knærne så preger det vedkommende. Det er viktig informasjon å få for oss også. Det gjør det lettere å justere seg selv og hjelpen, etter det.  

Samarbeid rundt suicid-kommunikasjon 

Foreløpig har ROP FACT-teamet i Moss tatt inn noen «pilotpasienter» som setter føring og rammer for samarbeidet med politiet, og noen av personene teamet følger opp kommer i kontakt med nødetatene i forbindelse med suicidalitet.  

– Vi har laget en kriseplan og bakt det inn i samarbeidet med politiet, hvor politiet, i slike tilfeller, bes å minne pasienten på kriseplanen.  

På den måten vet også personen hva han eller hun kan forvente i de tilfellene det skjer.  

Samarbeidet mellom ROP FACT Moss-teamet og politiet er enda ferskt, men en av “pilot-pasientenes” akutte henvendelser til politiet har allerede gått veldig ned i antall. 

Politiet anbefaler andre distrikter å opprette tilsvarende samarbeid 

Politibetjent Andreas Due Arvesen jobber i forebyggende avsnitt i Moss, og er den i avsnittet som er mest involvert i samarbeidet med ROP FACT-teamet. Han ser klare fordeler med samarbeidet. 

– Tverretatlig samarbeid, med supplerende informasjon fra ulike etater, kan gi et bredere bilde og mer forståelse opp mot personen det gjelder. Informasjon, som politiet besitter, kan deles enklere og være med på å påvirke eventuelle tiltak fra helsetjenesten, noe som igjen kan føre til redusert oppdragsmengde for politiet, uten at jeg kan vise til statistikk på dette. 

Due Arvesen er opptatt av at de fortsatt er tidlig i prosjektfasen, men er av den oppfatning at samarbeidet har ført til at enkelte personer blir mindre "aktive", og at det igjen kan føre til færre oppdrag for patruljene. Samarbeidet gjør også at politiet er mer oppdatert på enkelte personer. 

– Det å ha prosjektet i bakhodet under samtaler med personer, som følges opp av ROP FACT-teamet, gir igjen bedre forutsetninger for en god relasjon.  

Vil du anbefale andre politidistrikt å opprette et slikt samarbeid med helsetjenesten?  

– Jeg har tro på at dette er en samarbeidsform som kan bære frukter og blant annet forebygge voldshandlinger, og vil anbefale samarbeidet for andre politidistrikter. Politiet har svært mange oppdrag som omfatter rus, psykiatri og vold og noen få personer utgjør ofte en stor prosentandel av slike oppdrag. At personer som har utfordringer på disse feltene får tett og god oppfølging er forebyggende og bør prioriteres, sier Due Arvesen.