I midlene for det andre året av opptrappingsplanen, blir kommunale lavterskeltilbud regjeringens høyeste prioritet. Faglig rådgiver Kjetil Orrem i NAPHA oppfordrer kommuner til å bruke økt rammetilskudd på å etablere Rask psykisk helsehjelp (RPH).
Regjeringen la fredag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. I budsjettet ligger det 360 millioner kroner til en styrking av psykisk helse- og rusfeltet.
– Vi følger med dette opp opptrappingsplanen for psykisk helse som vi la fram før sommeren og fortsetter satsingen fra fjorårets budsjett, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
150 av millionene i opptrappingsplanen blir gitt som økte rammeoverføringer til kommunene, begrunnet i behov for flere lavterskeltilbud.
– Ved å styrke kommunenes inntekter, kan vi legge til rette for flere lavterskeltilbud og tjenester i tråd med behovene lokalt. Gode lavterskeltilbud kan sikre at folk får tidlig hjelp før problemene utvikler seg til å bli mer alvorlige, sier Kjerkol.
I ministerens framlegging av statsbudsjettet på helsefeltet, gikk det også fram at det er spesielt de milde og moderate kortvarige plagene rammebevilgningen er tiltenkt.
RPH er både et kommunalt lavterskeltilbud og et korttids behandlingstilbud for voksne over 16 år, og ved å etablere dette får man også tilgang på tjenestestøtte som blant annet omfatter gratis opplæring.
– Vi håper flere kommuner benytter det utvidede handlingsrommet til å etablere Rask psykisk helsehjelp, sier Kjetil Orrem, faglig rådgiver i NAPHA.
Det er kommunene som har ansvaret alene for å gi behandling til personer med milde og kortvarigee psykisk helse- og rusmiddelproblemer – definert som kategorien hovedforløp 1 i veilederen «Sammen om mestring».
– Rask psykisk helsehjelp er et dokumentert effektivt behandlingstilbud, særlig rettet mot innbyggere som sliter med lett til moderat angst og depresjon, sier Orrem.
Etterspørselen etter denne typen hjelp er stor, og det er et behov for kunnskapsbaserte metoder som RPH i behandlingstilbudet.
– RPH kan være et viktig bidrag til å styrke kommunenes tilbud, og til å forhindre langvarige sykmeldinger og forverring hos innbyggerne, slår Orrem fast.
Det er flere grunner til at kommuner bør velge å etablere nettopp RPH. NAPHA, Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NKFT) og Folkehelseinstituttet (FHI) tilbyr en unik tjenestestøtte, som bygger på anerkjent implementeringsteori og ti års erfaringer med RPH.
Støtten består blant annet av at alle ansatte får gratis tilpasset opplæring, veiledning, faglig påfyll og rådgivning om etablering og drift. Denne opplæringen øker den samlede faglige kompetansen i tjenesten.
Både RPH-team som er under etablering og allerede etablerte team får tjenestestøtte.
For mindre kommuner er det mulig å etablere RPH gjennom et interkommunalt samarbeid, noe som i dag er gjort på om lag fem steder i landet.
Opptrappingsplanen skal gå over ti år, og regjeringen har sagt at de vil styrke feltet med minst tre milliarder kroner i løpet av denne perioden. Dette skal være en permanent styrking til et nytt nivå.
I tillegg til de 150 millionene i rammetilskudd, går 100 millioner kroner til bl.a. helsestasjon- og skolehelsetjenesten og forskjellige andre tiltak (se faktaboks). 110 millioner blir brukt på å styrke døgntilbudet i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.
Blant tiltakene, finner vi 5 millioner til utprøving av nye samarbeidsmodeller mellom NAV og helse. En av disse, er en modell med systematisk samarbeid mellom personell fra NAV og RPH-team.
– Vi ser også et stort potensial i tettere samarbeid med NAV. Det er på høy tid med mer omfattende og strukturert tverretatlig samhandling, for å begrense frafall fra arbeidslivet, påpeker Orrem.
Regjeringen foreslår å bevilge 250 mill. kroner til nye og styrkede tiltak relatert til opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet i 2024, til følgende formål:
I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 110 mill. kroner til å styrke døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
