Hemsedal kommune tenker nytt. – Vi samorganiserer psykisk helse- og rustjenester med Frivilligsentralen og Frisklivsentralen, og tror det er en bærekraftig måte å jobbe på, sier psykologspesialist Christin Wangen Sjølie.
BÆREKRAFTIG: – Jeg tror Hemsedal kommune kan møte fremtidens psykiske helse- og rusutfordringer på en god og forsvarlig måte nå, sier Christin Wangen Sjølie, psykologspesialist og leder for Helsehuset i Hemsedal. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
BÆREKRAFTIG: – Jeg tror Hemsedal kommune kan møte fremtidens psykiske helse- og rusutfordringer på en god og forsvarlig måte nå, sier Christin Wangen Sjølie, psykologspesialist og leder for Helsehuset i Hemsedal. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Det fysiske huset er ennå ikke bygd, men organiseringen har vært på plass siden 2021, og har fått navnet Helsehuset. Christin Wangen Sjølie, psykologspesialist og leder for Helsehuset, tenker den nye måten å jobbe på har masse fordeler.
– Når alle disse ressursene samles i en avdeling, blir samarbeidet mellom de ulike aktørene bedre. Fagmiljøet blir større, ressursbruken mer effektiv, og vi får utnyttet den tverrfaglige kompetansen. Det viktigste er «en dør inn». Innbyggerne skal enkelt oppleve at de blir møtt, når de tar kontakt.
Hun tenker at den nye organiseringen påvirker helsetilbudet til innbyggere med plager innen psykisk helse og rus på en god måte.
– Helsehuset har etablert et lavterskeltilbud slik at man selv kan ta kontakt for oppfølging/behandling. Ved den sektorinndelte organiseringen som vi hadde tidligere, ble det sendt henvisninger. Terskelen for å ta kontakt var høyere. Det var heller ikke etablert samhandling mellom ulike helsetiltakene, både de lovpålagte og de som handler mer om friskliv og frivillighet, på måten som vi har i dag.
Slik det er nå kontakter innbyggerne selv behandlingstilbudet, når de trenger hjelp.
– Vi avklarer tidlig hvilket tilbud de skal inn i og jobber kunnskapsbasert etter prinsipper for evidensbasert praksis. Vi bruker FIT Outcome i alt av individuell oppfølging, sammen med assistert selvhjelp. Det jobbes med endring og virksomme tiltak på individnivå. Behandlerne våre har en metodisk tilnærming, og jobber emosjonsfokusert og med kognitiv terapi.
Sjølie konstaterer at Helsehuset jobber systematisk med synliggjøring og avstigmatisering, forankring, utviklingsarbeid og evaluering, og at man ser gode følger av arbeidet.
– Pasienter oppgir at terskelen for å ta kontakt er lav. FIT-resultatene tyder på at det vi tilbyr er virksomt. Samorganiseringen med ressurser fra Frivilligsentralen/BUA og Frisklivsentralen fører også til at flere som trenger hjelp fanges opp nå enn før.
De forskjellige tilbudene innen Helsehuset kan dra veksler på hverandre, noe som kommer innbyggerne til gode.
– Personer som etablerer kontakt med behandlingstilbudet eller Frisklivsentralen, og som sliter med ensomhet, inaktivitet og lignende, kan få tilbud om å bli med i aktivitetstiltak og sosiale tiltak ved Frivilligsentralen.
– Og så skjer det motsatt vei også. Det blir fortløpende igangsatt nye aktivitetstiltak, ut fra behov vi ser til enhver tid. Det er et spennende arbeid å være med på.
De ansatte arbeider ganske annerledes nå, som følge av den nye organiseringen.
– Behandlerne våre jobber kunnskapsbasert, etter prinsipper for evidensbasert praksis og feedback informerte tjenester. De arbeider målrettet og metodisk i behandling og oppfølging, og det avklares tidlig i behandlingsforløpene at pasientene må bidra inn i sitt eget endringsprosjekt. Dette er nytt for mange.
– En annen ting er at ryggraden i det nye Helsehuset er brukermedvirkning. Vi har med oss dette, både på individ-, gruppe- og tjenestenivå, når vi endrer og utvikler tilbudene våre. Før var den psykiske helsehjelpen i Hemsedal mest organisert som støttesamtaler.
I praksis betyr brukermedvirkning at brukerne våre har mulighet til å ha innflytelse på behandlingen de får, sier Sjølie.
– Vi oppretter nye kurstilbud, når flere personer har samme utfordringer. Eksempler: søvnkurs, KIB kurs, (kurs i mestring av belastning) temakvelder og andre aktivitetstiltak. Brukernes tilbakemeldinger innhentes fortløpende, og informasjonen som kommer frem blir brukt systematisk videre.
– Utviklingsarbeidet skjer i samarbeid med erfaringskonsulentene, fagpersoner og folkehelsekonsulenten. Vi planlegger nå f. eks. et pårørendetilbud, som skal i gang på nyåret.
I august 2023 ble to erfaringskonsulenter ansatt i Hemsedal kommune.
– De skaper gruppetilbud og arbeider ute i lokalsamfunnet gjennom aktivitetstiltak i regi av BUA/Frivilligsentralen med mer. Erfaringen til nå er fantastisk.
– Erfaringskonsulentene sitter med en unik erfaring, som i stor grad må gjenspeiles i tilbud og tjenester. De styrker brukerperspektivet, brukermedvirkning og ressursorientert tenkning og arbeider på system- og gruppenivå.
Sjølie påpeker at de har fokus på ressurser, mestring, mening og recovery.
– Vi jobber ikke etter en tradisjonell sykdomsmodell, men har en mer humanistisk tilnærming og fremhever et mer ressursorientert menneskesyn. Vi ønsker mindre fokus på symptom og sykdom, og vil arbeide etter prinsippene om at mennesker kan lære seg å ta bedre valg og ta mer ansvar for endringer i livet sitt.
– Innsatsen vår rettes mot på helhetlig helse, og helsefremmende og forebyggende tiltak. Vi skaper lokale møteplasser i samfunnet der folk bor, med mestring og meningsfulle aktivitetstiltak.
De siste åra har også lavterskel gruppetilbud blitt en del av satsingen, gjennom Hallinghelse.
– Dette er et interkommunalt samarbeidsorgan som bl.a. satser på kurs og gruppetilbud som gagner alle kommunene i Hallingdal og deres innbyggere. Disse kursene og gruppene er et flott tilskudd til lavterskeltilbudet i Helsehuset, konstaterer Sjølie. Hun synes det er krevende, men spennende å ha ansvar for psykisk helse- og rustjenester i en liten kommune som Hemsedal.
– Det er en jobb der jeg kan være med på å skape bedre helhetlige helsetjenester, og bidra til å endre tradisjonell forvaltning og organisering av helsetjenester. Vi har nådd mange mål på kort tid, noe som motiverer til videre arbeid.
Sjølie føler at endringsviljen har vært stor blant de ansatte de siste åra.
– Å stå i mye nytt er krevende, og vi har takhøyde for at en kan gjøre feil, og deretter evaluere, endre og tilpasse. Det er viktig at de ansatte skal få eierskap til eget ansvarsområde, og vi har fokus på informasjonsflyt, erfaringsutveksling og med å forstå de ulike ansvarsområdene.
– Vi jobber også med psykososialt arbeidsmiljø, kompetanseheving, autonomi, psykologisk trygghet, mestring og indre motivasjon. De ansatte må få anledning til å bruke kompetansen og erfaringen sin på en god måte.
Tilbakemeldingene fra ledelsen på arbeidet som er gjort er gode, slår hun fast.
– Jeg tror Hemsedal kommune kan møte fremtidens psykiske helseutfordringer på en god og forsvarlig måte nå.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?