– Jeg har lang erfaring som pårørende til personer som sliter med psykisk helse og rus, og har lært noen grep. Over tid har jeg kjent på et behov for å hjelpe andre og ble utrolig glad da jeg fikk tilslag på denne jobben.
– Det er drømmejobben å hjelpe andre som har opplevd det samme som meg.
Det sier Heidi Østlie, som straks fikk «los» da hun så annonsen i lokalavisa om at Hemsedal kommune søkte etter erfaringskonsulent.
– Jeg tok noen runder, både med mannen og datteren min, som begge mente jeg skulle søke. Nå er jeg godt i gang med å planlegge gruppetilbud for pårørende, sier Østlie.
Kommunepsykolog Christin Wangen Sjølie er svært glad for å ha fått Østlie med på laget.
– Heidi og Roy Are Valstad begynte i jobben samtidig, i august i år. Vi søkte etter en erfaringskonsulent i femti prosent stilling, men kjente sterkt at vi ville ha begge to. Det ordnet seg med finansiering gjennom tilskuddsmidler fra statsforvalter, og vi er superfornøyde. Begge er ansatt på prosjektmidler ut 2024 i første omgang. Men det søkes fortløpende midler så ønsket er forlengelse.
I Hemsedal er det nå slik at alle kommunene samarbeider om gruppetilbud innen psykisk helse og rus for innbyggerne. Og mye tyder på at tilbudet som Østlie planlegger, sammen med kollega Marit Storeskar Bråthen og Wangen Sjølie, vil falle inn under dette.
– Å være pårørende til en forelder, en ektemann/samboer et søsken eller barn, kan føre til at man havner i et konstant press, sier Østlie.
– Det kan være lett å føle på skam, og man vil gjerne holde det som foregår for seg selv. Innestengte følelser er aldri en god ide, og en kan bli deprimert, redd og veldig anspent av situasjonen.
– Selv strevde jeg og savnet å snakke med en i lignende situasjon, noen som kunne forstå hva jeg sto i. At jeg selv nå kan være en slik ressurs for andre, er godt å kjenne på. Pårørende skal ikke behøve å skjule seg. Det er ikke lett å snakke om det man opplever, men det er en god ide å snakke om det.
Sjølie slår fast at pårørende kan være en utsatt gruppe.
– Et fellestrekk er at mange pårørende sliter med dårlig samvittighet fordi de ikke opplever å strekke til. Når en er utsatt for stor, psykisk belastning over tid, har en større risiko for å få psykiske lidelser eller psykisk uhelse.
– I Hemsedal ønsker vi veldig sterkt å gi pårørende et godt helsetilbud, og vi tror gruppen som Heidi nå står i bresjen for å planlegge, vil bli et godt supplement.
Psykologen slår fast at det er viktig å forebygge psykiske lidelser i kommunene, der de enkelte bor.
– Klarer en å løse problemer før de vokser seg store, kan en unngå svært mye smerte i menneskers liv. Og jeg er også ganske sikker på at den økonomiske bunnlinja på sikt, vil vise gode tall.
I Hemsedal har man nå rigget helsetjenestene på en ny måte, gjennom at Frivillighetssentralen og Frisklivssentralen er organisert sammen med psykisk helse og rus i kommunen.
– Vi ønsker å få det forebyggende aspektet inn i alt vi gjør. Kurset for pårørende vil bli en del av dette. Målsetningen er at dette tilbudet også kan bli et interkommunalt tilbud som flere i Hallingdal kan benytte seg av, sier Sjølie.
Østlie forteller at hun har vært pårørende i store deler av livet.
– Det har heldigvis blitt en annen situasjon etter hvert. De i familien som slet med rus, er nå rusfri. Men jeg har erfaringer som har krevd sitt. Det er mange utfordringer i det å være pårørende.
– Du vil hjelpe, og det kan være lett å falle inn i rollen som «medavhengig». Du kan kjenne på at du må hjelpe dem med å få tilfredsstilt behovene de har for å få rus, fordi det vil gi en midlertidig ro, også for deg selv. Men så vet du at det ikke er riktig.
Selv kjente hun at ei bør slapp, da hun for noen år siden bestemte seg for å skape en grense og distanse.
– På et tidspunkt bestemte jeg meg for å holde mer avstand til et familiemedlem som slet med rus. Det var et godt valg. Det er viktig å ikke la familiemedlemmets rus få bestemme over en. Jeg lot vedkommende selv ta mer ansvar for eget liv, sier Østlie.
Hun slår fast at det er viktig å lære å ta vare på seg selv, når man er en pårørende.
– En må ansvarliggjøre de som sliter med rusen og ikke gjøre jobben for dem. Det er så viktig å frigjøre seg og ivareta seg selv.
Nå er Østlie godt på vei inn i rollen som erfaringskonsulent i hjemkommunen. Hun deltar på møter, konferanser, leser og opparbeider seg kunnskap om hvordan hun kan bruke seg selv som erfaringskonsulent.
– Rett etter at jeg begynte i jobben her, arrangerte Helsehuset en fagdag med alle ansatte til stede, der vi gikk gjennom rollene til alle og la en plan framover. Det var en aha-opplevelse å se hvordan alt henger sammen, hvordan forebygging og behandling skal foregå side om side her i Hemsedal. Jeg føler meg veldig hjemme i et slikt system.
Sier Østlie, som ikke er fremmed for tanken på å sette seg på skolebenken igjen, etter hvert.
– Kanskje kan jeg en gang ta erfaringskonsulentutdanning, eller fagskolen innen psykisk helse og rus. Jeg føler jeg er på et godt spor nå, og har masse energi på å ta fatt på å utvikle gruppetilbudet.
Gruppetilbudet for pårørende som man nå er i gang med å planlegge i Hemsedal, skal være en trygg arena, der man kan møte andre i samme situasjon. Det vil bli lagt opp til at deltakerne mottar kunnskapsbasert informasjon, tips og råd, historier fra andre pårørende og at de får oversikt over rettigheter og hjelpetilbud.
Det vil bli fokus på forskjellige temaer som pårørende kan relatere seg til. Følelser som sorg, skyld, skam bli tema, samt selvivaretakelse, selvhevdelse og grensesetting. Det legges opp til at deltakerne skal lære seg gode strategier for å mestre situasjoner.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
