– Nesten halvparten av kommunene kjøper heldøgnstilbud til brukere fra private. Det kunne vært mer økonomisk at kommunene tar over DPS-ene, sier Solveig Ose.
– Tjenestene er i endring, og det er nå vi begynner å se konsekvensene av rekrutteringsutfordringer, sier Ose.
Fra 2007, da rapporteringen startet og til 2023, har antall årsverk økt med 48 prosent i tjenester til voksne og 35 prosent i tjenester til barn og unge innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, forteller Ose.
– I 2023 svarte halvparten av kommunene at de hadde gjort endringer i bruk av personalressurser i tjenestene. Dette handler om endring av botilbud og mer ambulerende og oppsøkende tjenester. Det handler om å etablere og styrke lavterskeltjenester, og om nye stillinger og oppgaveglidning.
En ser at nye yrkesgrupper kommer inn i tjenestene, stadfester Ose.
– Eksempler på dette er utendørsterapeuter og musikkterapeuter. Det er mye som skjer i disse tjenestene nå, slår Ose fast.
Hun nevner bolig som en av de største utfordringene.
– Hver tredje kommune oppgir at bosituasjonen til målgruppen for rusarbeid er dårlig, og hver femte at bosituasjonen til målgruppen for psykisk helse er dårlig. Så bolig er fortsatt et problem, særlig i store kommuner. Boligsituasjonen blir også vanskeligere for disse målgruppene, når rekordmange flykninger skal bosettes.
– Har du noe inntrykk av hvordan de store helsepolitiske ambisjonene knyttet til helsefellesskap og nasjonale pasientforløp har fått avtrykk i praksis?
– Nesten 40 prosent av kommunene/bydelene svarer i 2023 at ansatte innen psykisk helse- og rusarbeid har deltatt på aktiviteter i regi av helsefellesskap. Det er betydelig variasjon i hvor stor andel av kommunene som oppgir å ha deltatt, i ulike HF-opptaksområder, sier Ose.
– En av fire kommuner/bydeler oppgir at helsefellesskapet de er en del av har igangsatt konkrete tiltak for å styrke samarbeidet om pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.
Når det gjelder heldøgns institusjonsplasser, er det beregnet at 27 prosent av kommune/bydelene i landet har heldøgns institusjonsplasser til voksne i målgruppen, forklarer Ose videre.
– 48 prosent av kommunene/ bydelene kjøper tjenester fra private til en eller flere av målgruppene. Dette er typisk langtidstilbud.
– Hva synes kommunene særlig å få til?
Samarbeidet med fastlegene funger godt i 80 prosent av kommunene. Men det er problematisk, der det stadig kommer nye fastleger, som er på stedet kort tid. Da kan tilbudet til utsatte målgrupper som trenger tid for å bygge opp tillit og relasjoner bli dårligere.
– Samarbeidet med psykisk helsevern og TSB om voksne i forløp 3 oppgis å være dårlig fra hhv. 9 prosent og 6 prosent av kommunene. For barn og unge i forløp 3 er tilsvarende andeler 11 og 22 prosent, sier Ose.
Hun konstaterer at kommunene gjør mye for å få mer ut av ressursene de har.
– I årene som kommer vil mange måtte bruke mer av ressursene på de mange eldre med behov for lovpålagte tjenester. Dette vil kunne gå ut over andre behovsgrupper i befolkningen, inkludert målgruppen for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.
Ose tror at kommunene må satse mer på interkommunale løsninger, for eksempel for nødvendige heldøgnstilbud.
– I et samfunnsøkonomisk perspektiv bør vi vurdere å ta opp igjen diskusjonen om at kommunene tar over DPS-ene, heller enn dagens situasjon der nesten halvparten av kommunene kjøper heldøgnstilbud fra private til målgruppen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
