Trondheim kommune lyste ut koronamidler i 2022 til tiltak rettet mot å bedre barn og unges psykiske helse. Barne- og familietjenesten ved Heimdal, det vil si Helsestasjonstjenesten, Trondheimshjelpa og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), valgte da å søke midler til et tverrfaglig foreldreveilednings-pilotprosjekt kalt «Forsterket barnehagelag». Aktørene fikk innvilget to millioner kroner til prosjektet og startet planleggingen i november 2022, og iverksatte prosjektet høsten 2023.   

Pilotprosjektet omfattet i hovedsak foreldreveiledningsgrupper til to barnehage-klynger i Trondheim kommune. Det vil si omkring 10 barnehager.   

– Med de midlene vi fikk var det umulig å gi et slikt tilbud til alle, så derfor måtte vi velge noen. Ønsket er selvfølgelig at man kan videreføre noe lignende til flere senere, men da må vi ha midler.  

Noe av midlene i prosjektet ble også brukt til et par kvelds-webinarer rettet mot alle barnehageforeldre i Trondheim kommune.  

Veiledning til foreldre på storebarns- og småbarnsavdelinger 

I den ene barnehageklyngen i Trondheim fikk alle foreldre, på storbarnsavdelingene (3-6 år), tilbud om foreldreveiledningskurs over tre kvelder. I den andre klyngen var det foreldre på småbarnsavdelingene (1-3 år) som fikk tilbud om foreldreveiledning – i grupper over fem ganger.   

– Hensikten var at foreldrene skulle kunne bli kjent med hverandre, snakke om utfordringer man møter i småbarnstida og danne nettverk seg imellom, sier Moxness.   

Under samlingene for småbarnsforeldrene ble det også servert middag og tilbudt barnepass for at alle skulle kunne delta. Hedvig Montgomery og Mia Landsem ble også leid inn til å snakke på samlinger i de to barnehageklyngene. Til disse to siste kveldene ble foreldre til skolebarn i området også invitert.   

Litt ekstra for noen, men også noe for alle   
I rapporten om pilot-prosjektet «Forsterket barnehagelag» står det at fokuset lå på “... primærforebygging av sosiale og emosjonelle utfordringer blant barn, samt å styrke foreldrenes ferdigheter og deres relasjon til barnet”, og de to barnehageklyngene i Trondheim var ikke tilfeldig valgt ut.   

– Det er to klynger med mange henvisninger til barne- og familietjenesten (BFT), samtidig som det er et godt samarbeid, så det var et strategisk utvalg. Vi så også, når vi jobbet med dette prosjektet, at det var viktig og riktig å tilpasse tilbudet. Vi kunne ikke kjørt det samme tilbudet overalt, sier Moxness.   

Kvelds-webinarene 

På pilotprosjektets to kvelds-webinarer, for alle foreldre med barnehagebarn i Trondheim, ble Charlotte Mjelde, psykolog og forfatter av boken “Bli klokere på barnet ditt”, leid inn til å snakke om temaene «Kunsten å anerkjenne barnets følelser og samtidig sette grenser», og «Hvordan bevare roen og håndtere egne følelser i foreldrerollen».   

Kan du si noe om hvorfor akkurat disse temaene er så viktig med tanke på barns fremtidige psykiske helse?  

– Foreldres evne til å håndtere egne følelser påvirker barnets trivsel og utvikling direkte. Når foreldre klarer å forbli rolige og regulere sine egne følelser, skapes det et trygt og stabilt miljø for barnet. Dette hjelper barna å utvikle egne ferdigheter i følelsesregulering, som er essensielt for god psykisk helse. Barn lærer også gjennom modellering; når de ser hvordan foreldrene håndterer utfordringer og sterke følelser på en konstruktiv måte, lærer barna å gjøre det samme.  

Mjelde sier videre at det å anerkjenne barns følelser er en måte å vise empati og forståelse på, og at dette bidrar til å styrke barnets selvfølelse, og hjelper barnet med å forstå og uttrykke sine egne følelser på gode måter.   

– Grensesetting er en sentral del av å oppdra velfungerende barn. Det gir barnet trygghet, læring og en forståelse av hvordan det er klokt å være i verden sammen med andre.  

Hvordan kan foreldre bidra til å bygge robuste barn?  

– Kort sagt, så vil jeg si at det er viktig å huske på at barnet speiler seg i foreldrene sine. Selvfølelsen til barna våre former seg ut ifra hvordan det opplever seg selv i våre øyne: Er jeg verdt å bruke tid på? Er jeg gøy å være sammen med? Blir grensene mine respektert? Blir følelsene mine anerkjent? Barn må merke at vi synes de er verdt å bruke tid på. Koker vi det helt ned, handler det om å skape den gode følelsen i barna om at de er elsket, ønsket og anerkjent.  

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Gode tilbakemeldinger 

Moxness forteller at de har mottatt utelukkende positive tilbakemeldinger fra foreldrene som deltok på foreldreveiledning i Trondheim.  

– Foreldrene forteller at de unner flere det samme, og at det var interessant og relevant. Mange foreldre gav også uttrykk for at det var godt å kjenne at man ikke er alene. Trygghetssirkelen var også et stort tema, og det å sette grenser. Det var etterspurt blant foreldrene.   

Lene Brå er en av foreldrene som deltok på foreldreveiledningen. Hun har barn på storbarnsavdeling og roser prosjektet opp i skyene.  

– Dette er virkelig noe mange av oss foreldre har hatt god nytte av. Det å føle seg tryggere i rollen som foreldre tror jeg mange ønsker og at dette skjer i et forum som er generell, i form av et fellesmøte, er en fordel istedenfor å måtte ta direkte kontakt på egenhånd.  

Brå påpeker at det er høyere frekvens når barn er yngre når det gjelder veiledning, både ved svangerskap, fødsel, helsekontroller også videre.  

– Det går litt i glemmeboken i en travel hverdag og når barnet begynner å bli mye mer selvstendig. Godt med en påminnelse og en bevisstgjøring rundt dette. 

Foreldreveiledningen har gitt Brå mer forståelse for reaksjonene barn kan ha og gitt henne mer kunnskap om hvordan man kan møte disse.   

– Å få tips og råd, og ikke minst kunnskap, om hvordan å møte følelser, ha forståelse for at det ligger en grunn til alle reaksjoner, og gi seg selv litt kred for å klare å stå i ulike situasjoner, har vært til stor hjelp. Det gir meg mer trygghet i foreldrerollen.    

Ønsker at flere skal få det samme tilbudet 

Psykolog Mjelde sier at vi gjerne glemmer at når et barn blir født, blir også en forelder født.  

– Foreldrerollen er liksom noe vi bare skal «kunne», selv om det er verdens viktigste og vanskeligste jobb. Det gjør at det er lett å kjenne seg utilstrekkelig eller føle på skam over å ikke “få det til”. Faktum er at det kan være innmari tøft å være forelder av og til, og da er det godt med litt ekstra støtte og verktøy i ryggsekken for å mestre foreldrerollen, særlig når ting blir vanskelig. Dessuten er barna fremtiden vår, det betyr at å investere i barn og foreldre er et utrolig viktig forebyggende tiltak for en god folkehelse.   

Lene Brå håper og krysser fingrene for at pilotprosjektet i Trondheim ikke er bare et "engangstunt", men at det er noe man velger å kjøre årlig hos alle foreldre. Det å delta på foreldreveiledningen har inspirert henne, som har et verv i FAU, til å forsøke å også få til foreldreveiledning for foreldre med barn på mellomtrinnet og ungdomsskolen. Trondhjemshjelpa har allerede respondert og satt i gang en dialog omkring dette. 

– Jeg ønsker at flere får nytte av denne fagkompetansen slik som vi barnehageforeldre har fått.  

Tror du barna dine merker noen forskjell før og etter veiledningen?  

– Jeg håper og tror at de kanskje kan merke forskjell med at jeg er blitt mer bevisst på å validere følelser. Det er vel det som sitter mest igjen hos meg. Jeg har sett hvor langt man kan komme i slike situasjoner der hvor barnets reaksjoner ikke gir mening. Å vise at man prøver å forstå gjør at man kommer inn til kjernens problem mye raskere og mildere.