– Det skal ikke være sånn at om du bor i en liten kommune, så skal du ha et dårligere psykisk helsetilbud, enn om du bor sentralt, sier faglige rådgivere i NAPHA, Stian Reinertsen og Arve Almvik.
Realiteten er slik, at verden gjerne ser helt annerledes ut i perifere strøk, enn i større kommuner.
– Alle kommunene har, uavhengig av innbyggertall, bosettingsmønstre, geografi og økonomi, samme juridiske status og ansvar for å levere på mange lovpålagte oppgaver. En ser at det spesielt er de minste og mest usentrale kommunene som strever med lovoppfyllelser og implementering av nasjonale og evidensbaserte satsinger, sier Stian Reinertsen.
12. mars skal han lede oss gjennom NAPHA-konferansen 2024, som har nettopp dette som tema: Likeverdige tjenestetilbud til befolkningen, uavhengig av hvor i landet.
Arve Almvik har de siste to årene ledet et prosjekt, der NAPHA, sammen med Korus Midt og Statsforvalteren i Trøndelag har valgt å sette små kommuner kartet.
– Hva er grunnen til dette, Arve Almvik?
– Norge er et langstrakt land med mange små kommuner og store geografiske avstander. Større kommuner tilbyr flere og mer varierte typer tilbud innen psykisk helse og rus enn kommuner med få innbyggere, og hva slags hjelp innbyggerne får, kan være personavhengig og sårbart.
– Vi ser også at helsemyndighetene satser på kunnskapsbaserte tjenestemodeller som passer best for større kommuner. Ut fra dette ble vi nysgjerrige på hva som kjennetegner hjelpen i mindre kommuner, og hva løsningene kan være når ressursene er knappe, sier Almvik.
– Hvordan har NAPHA arbeidet med dette temaet?
– Vi har jevnlig kontakt med mindre kommuner som del av samfunnsoppdraget vårt. I prosjektet «Små kommuner og likeverdige tjenester» har vi jobbet på tre måter. Vi har:
1) Gått gjennom kilder og referanser som gir oss kunnskap om hvordan størrelse på kommunene gir variasjoner i tjenestetilbudet
2) Laget journalistiske reportasjer fra små kommuner og publisert historier og beskrivelser som gir innsikt i hvordan det er å jobbe i gjennomsiktige lokalsamfunn, og hvilke grep det kan være aktuelt å ta.
3) Sendt ut spørreskjema til landets Statsforvaltere for bl. a å få mer kunnskap om hvordan interkommunalt samarbeid kan organiseres.
– Hva har NAPHA oppnådd gjennom dette?
– Vi har fått satt dette viktige temaet på dagsordenen, og bidratt med kunnskap om hva som kjennetegner lokale tjenestetilbud i små kommuner. Vi har fått løftet fram muligheter og eksempler på at ansatte er kreative og løsningsorienterte.
– Å nå det overordnete målet om likeverdige tjenester uavhengig av hvor du bor, forutsetter at temaet i større grad settes på dagsorden i politiske og normerende dokumenter. For å skaffe oss mer kunnskap om relevante problemstillinger og hvilke tiltak og modeller som virker, trengs det også mer systematisk kunnskapsinnhenting. En handlingsplan med øremerkete tilskudd til for eksempel interkommunale løsninger kan være et sted å begynne.
– Det er fint å oppleve at kommunene setter pris på å bli sett, og at vi synliggjør hverdagen de står i.
Stian Reinertsen slår fast at arbeidet som Almvik og prosjektgruppa har gjort, har vært viktig.
– Arbeidet har munnet ut i en klar tematikk for NAPHA konferansen 2024.
– På konferansen, som er digital, gratis og går av stabelen den 12. mars, kommer det innslag fra praksisfeltet, som berører bl.a. småkommuneperspektivet og interkommunalt samarbeid. Deltakerne får for eksempel høre om Helsehuset i Hemsedal, interkommunalt samarbeid i Fosenregionen og mye annet spennende.
– Vi får også besøk av ressurspersoner som bl.a. Line Eikenes Langsholt fra Helsedirektoratet og Bent Aslak Brandtzæg fra Telemarksforsking.
– NAPHA-konferansen 2024 vil gi relevant og variert påfyll av fag- og praksisstoff, fra mye av det det gode arbeidet som gjøres rundt om i landet!
– Hvordan kan konferansen inspirere fagfolket?
– Vi skal vise fram at god praksis og løsninger finnes, og kan deles og «stjeles» fra andre med omtrent likt utgangspunkt. Interkommunalt samarbeid kan bidra til kommunene lettere kan innfri kravene om å gi sentrale tjenester til innbyggerne.
– Vi vil se på hva likeverdige tjenester betyr, og på hvordan kommunene leverer. Vi skal belyse utfordringer, og se på hvordan brukerne av tjenestene opplever og vurderer det tilgjengeligheten og kvaliteten på tilbudene de får.
– Vi setter trykk på muligheter fremfor utfordringer, sier Reinertsen.
– Det gjøres utrolig mye godt arbeid i lokalsamfunnene våre. Vi håper mange benytter seg av muligheten til å lytte til dyktige fagfolk denne dagen!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
