12. mars stiller Håkon Skard, president i Psykologforeningen, i studio under NAPHA-konferansen. Han skal snakke om likhet og likeverd i det kommunene kan tilby sin befolkning.
Skard tror ikke befolkningen forventer akkurat de samme tjenestene – overalt.
– Det er litt av premisset man «godkjenner» ved bosette seg på mindre steder. Der har man også mye mer forståelse for at man må reise noe for å motta helsetjenester.
Betyr det at likeverdige tjenester ikke er et mål vi skal jobbe for?
– Jo, dette temaet er en vinkling på det som jeg tror er det største utviklingsbehovet vi har i helsetjenestene nå. Bjørn Guldvog har trukket frem at Samhandlingsreformen forutsatte at veksten i kommunene skulle være dobbelt så høy som i spesialisthelsetjenesten for at vi skal lykkes med å levere helsetjenestene fremover, men har det vært slik? Nei, det har vært motsatt.
Skard sier vi kan få til nesten likeverdige tjenester, men at vi delvis må gi slipp på likhetsprinsippet om vi skal lykkes.
– Det betyr ikke at vi ikke skal ha gode helsetjenester overalt. Det betyr at vi må gi rom for lokale løsninger, og at det nettopp er de som bor i den enkelte kommune som er i stand til å si hva som er best der.
Skard påpeker at mantraet når vi snakker om helsetilbud er at det skal være nettopp nært, tilgjengelig og individuelt tilpasset.
– Og hvor ligger forutsetningene for å få til det? Jo, nettopp i kommunene. Vi skal ikke ikke ha tilgang til spesialisthelsetjenester, men vi må bygge ut i kommunene og med det også gi samhandlingen en større sjanse. Siloene har sterkere vegger jo nærmere staten vi kommer. Det er «mykere» ut i kommunen, og der kan vi få til mer på tvers.
Det er 9000 lokalpolitikere i Norge og mange skiftes ut ved hvert valg.
– Kontinuiteten i tilbud ligger derfor til forvaltningen, og da er det viktig at psykisk helse er etablert som et innsatsområde.
Derfor ønsker også Skard spesielt at mange kommunedirektører klikker seg inn på napha.no for å følge konferansen på tirsdag.
– Drømmescenarioet er at NAPHA-konferansen om likeverdige tjenester følges av samtlige kommunedirektører landet rundt. Det er kommunedirektørene som får dette på bordet sitt, og da er det å ha forståelse og interesse for det vesentlig.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
