Marian Ådnanes er seniorforsker i SINTEF og leder av prosjektet «Helsehjelp til barn i barnevernet». 9. april var hun, og flere representanter fra forskerteamet med, da Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lanserte rapporten basert på forskningen med samme navn. Målet har vært og finne ut om barn og unge med tiltak i barnevernet (på barnevernsinstitusjon, i fosterhjem eller med tiltak i hjemmet) får nødvendig helsehjelp.    

Hele rapporten «Helsehjelp til barn i barnevernet» finner du her. 

Mange har dårlige erfaringer 

Som rapporten peker på, ligger forventningene til de unge og deres foresatte særlig til psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Samtidig er den største barrieren for psykisk helsehjelp et for dårlig tilpasset BUP, og lav kapasitet når det gjelder sengeplasser i akutt- og døgnavdelinger. Studien viser også at tilbudet fra BUP er for lite fleksibelt, at det er manglende kompetanse og kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser i barnevernet og utfordringer i samarbeidet mellom helsetjenestene og barnevernet.  

En annen barriere er at mange unge i barnevernet vegrer seg for å få hjelp fra BUP.   

– De ønsker kanskje ikke å få hjelp derfra, fordi de har dårlig erfaring fra tidligere.   

Ådnanes sier det er en «mismatch» der som handler om flere ting, men at barrierene også finnes i systemet.  

– Det er mange tjenester inne i bildet, noe som skaper stor kompleksitet og da faller det også på dårlig samhandling mellom tjenestene som er involvert. 

Som rapporten også beskriver har noen ungdommer gode erfaringer med FACT ung som gir tilbud for de med mer sammensatte behov og også møter ungdommene utenfor kontoret.

Nasjonalt ungdomspanel FACT ung har skrevet en kronikk om FACT ung. Les den her: Slik kan Fact hjelpe ungdom som sliter med rus og psykisk helse (aftenposten.no)

Behov for økt medvirkning og mer tilpasset hjelp 

I en av flere brukerstudier i forskningsprosjektet svarte 230 ungdommer mellom 16-23 år. Det vil si et relativt stort utvalg av ungdom i ulike barnevernstiltak, som også inkluderte unge voksne i ettervern som har lang erfaring med barnevernet, samt erfaring med ettervern.  

Ådnanes påpeker at forskningen viser at de største utfordringene er blant unge som er på institusjon. Funnene tyder også på lite rom for medvirkning under utredning og behandling.  

– Det er viktig at ungdommen har nøkkelpersoner, eller noen som kan forklare og være et bindeledd, om det er behandler eller en annen god kontaktperson.  

Ny kort film om FACT ung - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Mye, men ikke nødvendigvis samordnet hjelp

Rapporten peker på at mange opplever å ikke få psykisk helsehjelp når de trenger det, eller at hjelpen er mangelfull – til tross for at flere tjenester er involvert, og at barn i barnevernet mottar mye helsehjelp. Dette i seg selv er en utfordring fordi det blir mange å forholde seg til, samt at det lett blir fragmentert og nye relasjonsbrudd. Mange ungdommer og deres foresatte er ikke fornøyd med behandlingen de mottar, selv om mange har hatt et stort antall hjelpetiltak og er i flere konsultasjoner i helsevesenet enn andre barn og unge.  
  
– Det er i mye mindre grad snakk (fra informantene) om at det er for lite hjelpetiltak, men det oppleves ofte ikke tilstrekkelig eller godt nok det de får. Enten at det ikke er godt tilpasset, eller at det ligger på systemnivå – og at mange vegrer seg for å motta hjelp. De vi har snakket med er ungdom som har hatt mye kontakt med tjenestene, men det er også disse som vegrer seg fra å motta hjelp fra BUP. 

– FACT ung er en ressurs - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Får disse ungdommene den helsehjelpen de trenger?  

– Det finnes jo ikke én god definisjon av hva som er nok helsehjelp, så det blir nesten et filosofisk spørsmål. Men rapporten har forsøkt å svare ut hva barrierene og behovet er – slik de unge og deres foresatte opplever det. Og det som slår meg er at det kan være vanskelig å forstå hva hjelpebehovet er. Det er ofte snakk om veldig sammensatte behov.