«Hva kan gjøre det vanskelig å være ung voksen på Frøya?» 
«Hva er bra med på bo på Frøya?»  
«Hva kan bli bedre?» 

Dette er spørsmålene som ble stilt de unge voksne på workshopen som ble arrangert på Klubben grendehus på Frøya i oktober 2021. Svarene var i all hovedsak press og dårlige holdninger til hverandre.  

– Det var det som utpekte seg, men rus, festkultur og utfordringer omkring tilhørighet ble også trukket frem, sier prosjektleder i kommunen Pia Kathrine Espnes Ohren. 

Så behov for mer fleksibilitet, tilgjengelighet og synlighet 

Ohren forteller at de så svarene gav behov for å jobbe med holdninger, både på kultur- og samfunnsnivå på Frøya. Derfor var det også fint at workshopen ble etterfulgt av to andre workshoper. En hvor politikere, næringsliv og frivillige på Frøya var invitert, sammen med noen av de unge på den første workshop for å synliggjøre problemstillingene i lokalsamfunnet – også hos bedriftene på Frøya. På en tredje og siste workshop tok ØYA-satsingen resultatet av workshopene inn til de ansatte i kommunen, blant annet ansatte i psykisk helse- og rustjenestene i Frøya kommune.  

– Vi jobbet oss godt inn i svarene og så på hva vi kan endre i kommunal sektor. Det handlet primært om fleksibilitet, tilgjengelighet og synlighet. Vi har mye, men det vet ikke målgruppen. Noen vet om noe, men ingen vet om alt, og det gjør oss ikke tilgjengelige og fleksible. 

Bakgrunnsinformasjon om Frøya  

Øykommunen Frøya ligger i Trøndelag, har i overkant av 5000 innbyggere og er med det en mellomstor norsk kommune. Kommunen skiller seg likevel fra andre jevnstore kommuner ved å ha uvanlig lite fraflytting blant de unge. Dette mye på grunn av den store, og i hovedsak blå, næringsvirksomheten i kommunen som også bidrar til mange tilflyttere. Hele 3 av 10 innbyggere i kommunen er ikke opprinnelig fra øya. 
 
På Frøya kan unge voksne tjene mye allerede i ung alder i blå næring, noe som gir dem råd til å feste og spandere. Samtidig har arbeid innen helse og annen virksomhet mindre økonomiske fordeler å tilby de unge som jobber der. Dette, sammen med det faktum at mange unge også faller utenfor, er noe av årsakene til de store sosiale ulikhetene blant unge på øya. I etterkant av pandemien hadde Frøya også en oppblomstring av selvmord i den unge voksne- befolkningen. Psykisk helse og rustjenesten opplevde et høyt trykk inn til tjenesten, og meldte derfor ifra om manglende kapasitet til å arbeide forebyggende. Tilbakemeldinger fra tjenestene ble sett i sammenheng med arbeidet til ØYA-satsingen, for å videreutvikle det forebyggende arbeidet rettet mot målgruppen. 

Kommunehuset på Frøya (foto: Silje L. Kaspersen/SINTEF)

Opprettet prosjektstillinger for å kunne gjøre endring 

Som i andre kommuner var den psykiske helse- og rustjenesten på Frøya presset på tid. Tjenestene meldte derfor om kapasitetsutfordringer, og manglende handlingsrom til å jobbe forebyggende i tillegg til behandlingsrettede samtaler.

– Vi så derfor behov for prosjektstillinger til å videreføre arbeidet, sier Ohren. 

Resultatet ble to og senere en prosjektstilling som har midler frem til høsten 2024. Stillingen besittes i dag av Ida Kudra som forteller at de har rukket å prøve ut og gjort svært mye på Frøya, i etterkant av workshopen. Foruten at resultatene derfra har bidratt til en prosess med en ny organisering på barn- og ungefeltet i kommunen, har de jobbet med mange tiltak, og deriblant «Flyt», et program med opphav i Kronprinsparets fond.  

– Flyt er et fritidstilbud for unge, med utgangspunkt i blant annet sosial- og emosjonell læringsteori. Formålet er å forhindre frafall i videregående skole, sier Kudra.  

Gjennom Flyt blir unge presentert for ulike styrkebaserte verktøy som de kan ta i bruk når de møter på vanskeligheter. Programmet er et gruppetilbud som går over ett skoleår. Tilbudet er i utgangspunktet forbeholdt 10. klassinger, men på Frøya har de også hatt en gruppe på videregående skole.  

– Flyt er åpent for alle, og på Frøya har vi rekruttert inn i skoleklassene samt snakket med foreldre. Vi tilbyr nå Flyt andre året på rad. Tilbakemeldingene så langt er at Flyt er noe ungdommene har hatt god nytte av og at de bruker verktøyene aktivt i hverdagen. 

Har iverksatt en rekke tiltak 

Det forebyggende teamet og Kudra spesielt har igangsatt en rekke forebyggende tiltak rettet mot de unge og unge voksne i kommunen.  

De har blant annet: 

• Opprettet et tettere samarbeid med laksevirskomheten Salmar og Nidaros hockey, som begge har psykisk helse-fokus og har vært med å arrangere ulike miniseminar på ungdomsskolen og videregående skole. 
• Startet å tilby ulike aktiviteter i høstferien, og romjul, som julekonsert, badminton- og brettspill-turnering, samt høstferietur.  
• Tilbudt unge mestringskurset «Tankevirus», som baserer seg på å håndtere negative følelser, noe også Trøndelag fylkeskommune ønsker å tilby sine elever på andre klasse på videregående skoler. 
• Økt bruken av sosiale medier for å nå de unge. 
• Tilbudt og vært med i gjennomføringen av «VIP» (veiledning og informasjon om psykisk helse hos unge), hvor de unge får en innføring i psykisk helse og hvordan håndtere følelser.  
• Planlagt markering av Verdensdagen for psykisk helse, og hatt stand på kjøpesentre og videregående skoler. 
• Hatt arrangement for russen med gratis middag på Frivilligsentralen (50 russ dukket opp). 

– Foreløpig har vi også rukket å lukte på programmet YAM, et evidensbasert forebyggende skoleprogram for ungdom, med hensikt å minske selvmordsforsøk, sier Kudra. 

Frivilligsentralen på Frøya var samarbeidspart på middagen for russen og et rusfritt alternativ til annen aktivitet(Foto: Silje L. Kaspersen/SINTEF)

Hva kan vi lære av Frøyværingene? 

Bakgrunnen for tiltakene som Frøyværingene jobber med, og har jobbet med, er mye av det som kom frem som følge av workshopen. Prosjektleder Ohren sier de har prøvd ut mye, men at også mye gjenstår.  

– Vi har ikke én oppskrift, men vi har mange elementer som man kan jobbe videre fra. 
 
Hvilke tips vil du gi andre kommuner som ønsker å videreutvikle sitt forebyggende arbeid rettet mot unge? 

– Tørr å snakk med ungdommene dine. At vi har inkludert målgruppen er det som har løftet hele prosessen, og det å være tilknyttet forskningsmiljøet har vært gull verdt. Ungdommene har løftet prosessen og gitt oss rom til å lære. Ledelsen har latt oss bruke tid på det som er litt «på sida», også har vi turt å stole på og anerkjent de svarene fra målgruppen som vi har gjort. Det vi serverer er det de sa, og det de sier. Noe av det er vanskelig å høre på, men at du tør å ta imot det som kommune tror jeg er alfa og omega.  

– Altså: Tørr å se litt nytt på ting og ikke alltid ha svaret. Det er skummelt og kan ta energi og penger, men det tror jeg lønner seg. Da blir det ikke bare et kommuneprosjekt, men et samfunnsprosjekt, sier leder for «ForFrøya»-prosjektet, Pia Kathrine Espnes Ohren. 

Følgeforskning på prosjektet 

I 2022 kontaktet Frøya også SINTEF for å få følgeforskning på tjenesteutvikling og etablering av det nye forebyggende teamet rettet mot aldersgruppen 16-30 år. Søknaden ble innvilget og kommunen fikk midler gjennom Regionalt Forskningsfond Trøndelag og ØYA-fondet. SINTEF-forskerne Silje L. Kaspersen og Marian Ådnanes jobbet på prosjektet og publiserte tidligere i år (2024) rapporten «ForFrøya - Utvikling av tiltak rettet mot ungdom og unge voksne i Frøya kommunes Forebyggende team». Rapporten viser funnene og basert på disse, hvilke råd forskerne gir til det videre forebyggende arbeidet på Frøya. Prosjektleder Ohren er glad for at de valgte å satse på forskning av prosjektet, og er takknemlig for god hjelp fra SINTEF. 

– Rapporten forteller oss masse. Den bekrefter mye vi allerede gjør og det har vært kjempenyttig for økt trygghet i å satse videre i det komplekse arbeidet. Det er alltid veldig lurt å ha inn en annen partner for å evaluere eget arbeid. Vi er glade for at oppsummeringen deres viser at det er viktig å se ting i sammenheng. Vi vet at transport og tilgjengelige tilbud for eksempel er en utfordring i en liten kommune og at det å jobbe sammen vil lønne seg, men at det er krevende å gjøre det. Det er det vi prøver på i Øya.

Forsker Kaspersen berømmer kommunen for å satse på ikke bare individuelle, men universelle tiltak. 

– Frøyværingene er kjent for å hive seg rundt og prøve nye ting når det trengs, og de virker å ha etablert et solid samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivilligheten. De har allerede mange tiltak og programmer rettet inn mot ungdommene, og ser helhetlig på problemstillingene. Nå er de også godt i gang med å se det kommunale tjenestetilbudet til barn, unge og unge voksne mer i sammenheng, slik at ressursene utnyttes på best mulig måte.

Silje L. Kaspersen, seniorforsker i SINTEF, som sammen med Marian Ådnanes har jobbet med prosjektet på Frøya (Foto: SINTEF)