Statsforvalteren i Trøndelag har tatt grep å bedre tjenestene til utsatte barn og unge, og deres familier, i fire kommuner. En av kommunene som har deltatt i prosjektet, er Trondheim. De andre kommunene i Trøndelag er Nærøysund, Namsos og Frøya. 

– Barn har ikke sammensatte vansker, det er tjenestene som trøbler med å samordne seg. En må tenke hele livet, og alle sider ved det, sier Sara Andersson, som sammen med Kristin Tveranger Alfer var prosjektleder for Pilot 0 - 24 Innbyggernes modell i Trondheim kommune.

Bygge noe vi aldri hadde gjort før

Målgruppen for prosjektet var utsatte ungdommer mellom 12-24 år og lavinntektsfamilier med små barn.

I pilotprosjektet har staten slått sammen fem ulike tilskuddsordninger og innsatser mot barn og unge og deres familier til et større og samlet tilskudd. Det er hva innbyggerne i målgruppene selv mener de trenger, som har vært førende for tildeling av penger i Trondheim.

– Vi fikk handlingsrom fra staten og kunne være kreative. Pengene skulle gå til innbyggerne, og vi hadde 20 millioner kroner å bruke. Da tenker mange ledere, at de pengene trenger min silo, min enhet. Og det skjønner vi at de tenker. Men kommunen bestemte at vi skulle gjøre noe nytt. Vi ønsket å bygge noe vi aldri hadde gjort før, forteller Andersson.

Relasjoner var utgangspunkt

Hun slår fast at kommunen hadde mange rutiner om samarbeid.

– Rutinene var fine å lese, men fungerte ikke så godt i praksis. Samtidig så vi at vi hadde mye kompetanse ute i enhetene våre, i frivilligheten og politiet.

Andersson forteller at man i dette prosjektet ikke ønsket å skrive nye rutiner, og mange fine ord.

– Vi ønsket å ta utgangspunkt i relasjoner mellom ansatte og innbyggere, og at innbyggerne skulle stå i sentrum. Vi bestemte oss for å bruke de 20 millioner kronene til noe som innbyggerne selv sa de trengte for å ha et bedre liv.

Ekstra mor og far

«Veien til førerkortet» var ett av delprosjektene.

– Vi fikk politiet med på det. Målgruppen var 20 gutter som var en del av guttegruppa på uteseksjonen. Dette er gutter som politiet og uteseksjonen var godt kjent med. De fleste gikk ikke på skole og hadde heller ikke jobb.  Ungdommene søkte om å bli en del av innbyggernes modell, de ønsket å ta førerkort. For å gjøre det måtte ungdommene ta noen valg i å gjøre en endring i livsførsel.

«Du har nesten en ekstra mor og far som passer på deg», sa en av ungdommen underveis.

«Det er godt å kjenne på et samfunn, der man bryr seg om hverandre», sa en annen.

– Nå har 14 gutter tatt førerkort, og kriminaliteten har dalt med 50 prosent. Mange har begynt i jobb eller skole.

Trondheim kommune sine verdier

– Trondheim kommune har noen verdier: Åpen, kompetent og modig. Og det har vi kjent på i dette prosjektet, forteller Kristin Tveranger Alfer.

– Prosjektet handler jo om å snu opp ned på det vante. I stedet for å jobbe etter de vanlige veiene, og søke etter nye prosjektmedarbeidere, bestemte vi oss for å jobbe med de vi allerede hadde ansatt. Advokater, jurister, regnskapsarbeider ble med på laget. Målet var å skape minst mulig byråkrati. Å være fleksibel, ha et familieperspektiv.

– Kommunedirektøren i Trondheim kommune, Morten Wolden, var tydelig fra starten av, på at vi må løse oppgaver på nye måter. For å løse utfordringene må vi tenke nytt og endre systemene våre. Og rett og slett kjøre på med å jobbe annerledes.

Flere delprosjekter

Kommunen satte i gang med ni ulike delprosjekter. Av disse ble sju fullført.

– Ett av prosjektene het «Tidlig innsats på Brundalen». Her samarbeidet Brundalen barnehage, Brundalen skole, Kulturenheten, NAV Falkenborg, Helse- og velferdskontoret (HVK) Falkenborg, Barne- og familietjenesten (BFT) Østbyen og Politiet. Samarbeidspartnerne bruker barnehagen og skolen aktivt, som gode arenaer for å komme i dialog med innbyggerne, tilby ulike tjenester samt avhjelpe udekte behov i en tidlig fase, forteller Alfer.

Fra å overleve til å leve

Hun slår fast at barnehagen og skolen er universelle arenaer, som familier og barn føler en trygghet til.

– Vi som kommune må se hele familien, for barn er ofte bare et symptom på det som skjer i hjemmet. Derfor må voksentjenestene og barnetjenestene samarbeid godt der familiene lever sine liv.

– Familiene har gått fra å overleve til å leve. Støtten førte til at de kunne handle stort en gang i uka, og ha mye mer mat. En av familiene kjøpte stort kjøleskap.

«Nå kan endelig sønnen min være med vennene på Burger King», sa en mor.

«Barna har med flere venner hjem», sa en annen.

Prosjektet ble avsluttet i juni 2023. Styringsgruppa var da fast bestemt på at delprosjektene og praksisen som er utviklet skulle videreføres i linja. Innbyggernes modell har nå blitt en del av tjenesteutviklingen til kommunen.

Verdifulle erfaringer

De som har jobbet med 0-24- prosjektet sitter igjen med mange verdifulle erfaringer.

– Det aller viktigste vi kan gjøre for utsatte barn og familier er å se hele familien. Vi må spørre familiene hva de trenger hjelp til, og vi må ta ansvar. Nav, skole, barne- og familietjenesten, politi med flere må se familiene sammen og de ressursene familiene har.

Alfer og Andersson tenker at regjering og departement må fortsette med fleksible finansieringsmodeller, fremfor dagens mange ulike sektorspesifikke tilskuddsordninger.

– Hele kommune-Norge trenger å jobbe annerledes hvis vi skal lykkes møte de samfunnsutfordringene vi står ovenfor. Kommunene trenger mer handlingsrom for å jobbe med innovasjon, sier Andersson.

Jobber på for å redusere utenforskap

Trondheim kommune skal i gang med et nytt program som skal redusere utenforskap i Trondheim.

– Forskningsrapporten og erfaringene fra Innbyggernes modell blir viktig i utviklingen av det nye programmet i Trondheim kommune. Utenforskap er en samfunnsfloke som må løses av hele samfunnet, med innbyggerne i sentrum, sier Andersson.