Elin Sivertsen forteller om et spennende og meningsfullt arbeid. Hun har deltatt i prosjektgruppen som har arbeidet med nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning, som nå er ute på høring.
Å delta i prosessen med å utarbeide nasjonale faglige råd for brukermedvirkning har vært innmari fint, fordi å sikre systematisk brukermedvirkning i de kommunale tjenestene kan være en vanskelig øvelse. Derfor har jeg opplevd dette arbeidet som viktig, og et steg i riktig retning. Denne arbeidsprosessen har vært medvirkning på systemnivå.
19.juni, 2024 la Helsedirektoratet utkastet til nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i psykisk helse og rus ut på høring.
Prosessen med utarbeidelsen av rådene har vært lang, men også nødvendig. Dette har vært upløyd mark, fordi det er ikke laget nasjonale råd om medvirkning i Norge før, selv om kunnskapsgrunnlaget, juridiske og politiske føringer har vært voksende siden forrige opptrappingsplan i psykisk helse.
Jeg har inntrykk av at prosessen med å innhente erfaring og praksisbasert kunnskap har vært grundig, hvor det har vært helt essensielt å innhente erfaringer om hva god bruker- og pårørendemedvirkning er og hva som er god praksis. Derfor har det vært viktig å sikre en bred og strukturert involvering av mange interessenter og aktører. For å sikre kunnskapsbasert praksis rundt medvirkning på alle tre nivåer i tjenestene, har det også vært viktig å få forskningsbasert oversikt, ikke minst over kvalitativ forskning.
Høringsutkastet inneholder 11 råd om brukermedvirkning, på individ, tjeneste og systemnivå.
Hvis rådene brukes aktivt i tjenestene, har jeg tro på at de kan bidra både til kvalitetssikring og utvikling av medvirkning på alle nivåer i kommunen.
Det er ikke slik at det går an å velge bort fokus på brukermedvirkning, som er juridisk forankret. Men, ved å bruke rådene som et aktivt verktøy, kan tjenestene jobbe mer effektivt og målrettet for å tilrettelegge for god praksis.
De kan brukes som rammeverk i praksis, og ikke minst er rådene ment til å avklare og tydeliggjøre begreper som brukes i praksisfeltet.
Enten man er bruker eller pårørende, tilknyttet en bruker eller pårørende organisasjon eller jobber som ansatt i tjenestene, så bruker og forstår vi begreper omkring medvirkning ulikt. Noe som igjen påvirker våre holdninger og atferd i praksis. Om vi ikke stopper opp og har en dialog knyttet til felles forståelse, kan dette skape frustrasjon og misforståelser som hemmer medvirkning og involverings prosesser. Her kan rådene være en tilgjengelig tilgang til noen felles referansepunkter.
Ta for eksempel en erfaringskonsulent og en brukerrepresentant. Selv om begge rollene kan ha overlappende funksjoner og felles mål, er det et viktig skille mellom mandat og ansvar. Her kan rådene bidra til rolleavklaring, spesielt også for ledere.
Jeg tenker et viktig element utfra erfaringene som er hentet inn i arbeidsprosessen og forskningskunnskapen som rådene bygger på, er at godt samarbeid i brukermedvirkning bygger en veldig tydelig bro til recovery. Dette er veldig relevant i en kommunal kontekst, hvor 74 % av alle kommuner rapporterte i 2023 at de jobber recovery orientert, som uten tvil er en positiv utvikling. Likevel har vi få gode kvalitetsindikatorer som kan si noe om hva dette egentlig betyr og jeg vet at praksisfeltet kan streve med å forstå hva recovery orienterte tjenester kan være. Her kan rådene være et referansepunkt og et retningsgivende verktøy, da en recovery orientert praksis forankres i rådene for hva som er god brukermedvirkning i praksis. Jeg tenker at det gjør at medvirkning tilrettelegger for likeverdig samarbeid og involvering med de en skal hjelpe.
Med utgangspunkt i egen praksiserfaring har dette med medvirkning på tjeneste og systemnivå vært et viktig arbeid i utarbeidelse av rådene. Et av rådene omhandler samhandling med bruker og pårørende organisasjoner, som vil være et viktig ledd for å tilrettelegge for brukermedvirkning. Vi vet noe om at medvirkning på tjeneste og systemnivå er variabel, mindre systematisk og utfordrende og få til i praksis.
Rådene forsøker å beskrive hvordan en kan gjøre dette i praksis, hvor kompetanse og dialog er vesentlig, ikke minst gjennom avtaler og samarbeidsarenaer som råd, panel, utvalg eller Helsefellesskap. En vesentlig forutsetning er forankring og felles forståelse på ledelses og beslutningsnivå. Rådene skal være nyttige for ledere som har et hovedansvar for brukermedvirkning i tjenestene, og særlig rettes som avklarte samarbeid med bruker og pårørendeorganisasjoner.
De nasjonale rådene kan bidra til å ansvarliggjøre og kvalitetssikre medvirkning i alle nivåer i psykisk helse og rusfeltet, og forhåpentligvis kan gi inspirasjon til å finne kreative måter sikre medvirkning utfra lokal kontekst.
Elin Sivertsen, faglig rådgiver i NAPHA. Hun har deltatt i prosjektgruppa i Helsedirektoratet fra start, for å utarbeide nasjonale råd for bruker og pårørendemedvirkning innen psykisk helse og rus. Sivertsen jobbet da i Namsos kommune, og representerte et kommunalt perspektiv inn i arbeidet sammen med bruker- og pårørenderepresentanter, erfaringskonsulenter, representanter fra spesialisthelsetjenesten og fagpersoner fra ulike profesjoner og fagfelt samt interne bidragsytere.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
