Det forteller Espen (35). Han ble ung ufør som 23-åring og har vært innom mange lavterskeltilbud, men alltid mistet interessen. For halvannet år siden møtte han opp på Fontenehuset og her går han fortsatt.
– Jeg fikk ikke noe særlig eierskap til de andre lavterskelstedene jeg har vært, men her på Fontenehuset har jeg muligheten til å faktisk bidra på en måte som kan bidra til å utvikle huset videre. Det betyr noe at man bidrar for hvordan huset drives.
Som Espen påpeker er ikke Fontenehuset et treffsted, men et arbeidsfellesskap. Hva ligger i dette?
– Det betyr at det forventes at du gjør noe, og huset drives i den forstand at vi medlemmene og medarbeiderne er opptatt av å ha en plass man kan være om man er ufør, arbeidsledig eller sykmeldt og trenger en meningsfull aktivitet. Da vil man gjøre ting som sørger for at flere vil være her, og flere blir her.
Fontenehuset i Trondheim er et av 22 Fontenehus i Norge, og ligger sentralt plassert i byen i femte og sjette etasje i Dronningens gate 15. Huset driftes 50/50 av midler over statsbudsjettet og av midler fra Trondheim kommune.
Arbeidsoppgavene på huset kan være alt fra å lage lunsj, planlegge utflukter og fritidsaktiviteter – og søke penger til disse, og bidra i arbeidet med husets eget magasin som gis ut omtrent årlig.
– «Cluet» er å ha en plass det er meningsfullt å være, sier Espen.
Espen forteller at ingen av oppgavene på Fontenehuset gjøres alene.
– Alle oppgavene er oppgaver det er enkelt å ha med folk på, og det gjør det lett å henge seg på.
Trettifem-åringen påpeker også at det er av stor betydning at det er en flat struktur i Fontenehuset mellom medlemmene og de som jobber her.
– Det gjelder også under ansettelser av nye personer. Alle får være med å bidra i prosessen om de ønsker.
MATLAGING: Folk i full sving med lunsj-laging på kjøkkenet på Fontenehuset i Trondheim. (Foto: Hanne Wilhelmsen Giske/NAPHA)
Espen er på Fontenehuset fast tre dager i uka.
Hva gjør at du fortsetter å møte opp?
– Det er helt frivillig å være her. Det er en del av det som gjør at det fungerer for meg personlig. For det er ikke noen forventninger om at jeg skal komme. Det er enklere når det ikke stilles de kravene – det er mye mindre press.
Espen hørte om Fontenehuset helt tilfeldig via bekjente, og er veldig takknemlig for å få være på huset.
– Jeg skulle ønske at jeg hørte om det for mange år siden. Jeg er ufør så for min del er dette en arbeidsplass, det er her jeg går og det er her jeg har mitt sosiale nettverk. Jeg trives godt her og synes det er givende å være her. Det at man kan merke at man er med i prosessen og har bidratt i måten vi driver huset på, det at jeg har vært en brikke i det er meningsfullt.
HYGGELIG VELKOMST: En av arbeidsoppgavene på Fontenehuset er å sitte i resepsjonen. Her blir man tatt godt imot. (Foto: Hanne Wilhelmsen Giske/NAPHA)
Anne (56) er også en av dem som går også på Fontenehuset. Det har hun gjort i et knapt år.
– Det har gjort meg frisk.
Anne har vært i jobb og fostret fem barn, men opplevde at livet endret seg totalt da hun ble alvorlig syk og holdt på å dø for få år siden. Da hun ble utskrevet fra sykehuset skulle hun i utgangspunktet være glad for å ha overlevd, i stedet falt hun inn i en dyp depresjon.
– Jeg opplevde å «miste» kroppen min og miste hele meg selv. Jeg ønsket ikke å leve lenger. Jeg skulle ønske jeg visste om Fontenehuset da. Jeg var veldig isolert, var kun hjemme og kjørte tenåringen min til og fra skole og fritidsaktiviteter.
Anne søkte hjelp fra helsevesenet, men opplevde å bli avvist. Beskjeden var at hun var «for ressurssterk». Dette sjokkerer henne fortsatt i dag, selv om hun nå får noe oppfølging fra rus- og psykisk helsetjenesten. Hun kom tilfeldigvis over en brosjyre om Fontenehuset og siden nyttår har hun vært her hver dag fra kl. 08.30-15.30. På nyåret er hun igjen klar for arbeidslivet.
INGEN HENVSNING: Man trenger ingen henvisning for å møte opp og gå på Fontenehuset, her er det bare å komme. (Foto: Hanne Wilhelmsen Giske/NAPHA)
Hva er så bra med Fontenehuset?
– Jeg tror det handler om at her får du bestemme selv hva du skal gjøre. Det skaper en indre motivasjon. Jeg pleier å si at Fontenehuset er en av Trondheims best bevarte hemmeligheter. Her velger du selv hvor mye ansvar du tar. Jeg har blant annet hatt undervisning på NTNU og ute i helsevesenet om Fontenehuset.
– En annen viktig ting er at om du får tilbud i helsevesenet må du fort hjem igjen, slik er det ikke på Fontenehuset. Her kan du komme og gå som du vil, sier Anne.
Espen er veldig enig, det å kunne komme tilbake til Fontenehuset akkurat når man vil har stor verdi.
– Om man er medlem av huset (noe som er gratis) kan man være borte i fem år, og så dukke opp igjen. Det har jeg ikke opplevd andre steder. Der mister man tilbudet etter en periode. Om man plutselig får ånden over seg igjen får man beskjed om at man er nederst i papirbunken.
– Bare det å vite at man enkelt kan komme tilbake igjen hit gjør at man blir friskere – bare av det. Det er en trygghet å vite at om du jobber og går på en smell så kan du gå tilbake hit igjen i stedet for å bare gå hjem å koke i egen leilighet.
SENTRALT: Utsikt fra Fontenehuset i Trondheim. (Foto: Hanne Wilhelmsen Giske/NAPHA)
Hva vil du si til andre som lurer på om Fontenehuset er plassen for dem?
– Jeg vil si at hvis det hjelper kan du ta med noen du er trygg på de første gangene, så kan man få en omvisning i starten, se på lokalene og få en kort samtale med informasjon om hva Fontenehuset er. Så får man beskjed om at man kan tenke på om dette er noe for deg.
På den andre samtalen på Fontenehuset kan man også ha med seg noen og kjenne på om det er rett for deg – være en «flue på veggen».
– Da er det ikke noe krav til at man skal bidra. De første 15-20 gangene stilles det veldig lite krav, påpeker Espen.
Du kan lese mer om Fontenehus Norge på organisasjonens nettsider.
KUNST: Under besøk på Fontenehuset fikk vi også se flotte tegninger laget av folk på huset. Her blomstrer kreativiteten. (Foto: Hanne Wilhelmsen Giske/NAPHA)
De aller fleste som bruker Fontenehuset i Trondheim er i alderen 20-40 år, men det er også sekstenåringer, sivilingeniører på 50 år som er sykmeldt og innom huset i to måneder, og folk på 60 år som har vært ufør hele livet.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
