Det sier Rune Lundquist, erfaringskonsulent ved Sagatun regionale ressurssenter. Sammen med Maria Løvsletten og Henning Pettersen, begge førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, arrangerer han til våren kurset «Samproduksjon i forskning 2025», et kurs for medforskere og potensielle medforskere med bruker- eller pårørendeerfaring, og akademiske forskere som ønsker å lære mer om brukermedvirkning i forskning.  

Henning Pettersen forteller at det ikke er noe kvalifikasjonskrav for kursdeltakerne utover at man må være litt nysgjerrig på hva man kan bidra med inn i forskningsprosjekter som medforsker eller at man som akademisk forsker kan mye om forskning, men ikke så mye om samarbeid med brukere og pasienter.  

– Det er også det som er nyskapende med dette kurset, at det favner både folk med brukererfaring og forskere på samme kurs.  

Hvorfor det er vanskelig å få brukermedvirkning inn i forskning  

Hvorfor er det så vanskelig å få til brukermedvirkning i forskningsprosjekter?  

– Som akademiker og forsker er det lett å tenke litt sånn: «Vi som er akademiske forskere kan jo dette, hvorfor skal vi være her?». Men poenget er å opprette gode samarbeid i prosjekter, for en ting er å drive forskningsprosjekt, en annen ting er å ha aktiv brukermedvirkning i prosjektet.  

Lundquist er enig:   

– Jeg tror det har mye å gjøre med at akademiske utdanninger ikke tar med at brukermedvirkning er en viktig del, og når det ikke er med i utdanningssituasjonen blir brukermedvirkning fort «en greie» de må ta inn etterpå. Det er litt sånn som om du har syklet uten hjelm hele livet, da blir det plunder og heft å plutselig måtte sykle med hjelm. Samtidig kan man se på det som en ekspedisjon på Mount Everest. Om du skal ta turen kan det være greit å ha med noen som har gått turen selv, og ikke bare noen som har lest om den, påpeker Lundquist.  

Pettersen sier at det har blitt klarere de senere årene, men at det også er for lite fokus på hvordan man kan få det til dette samarbeidet mellom forskere og medforskere.  

Verdien av å ha med medforskere i forskning  

Hva er verdien av å ha med personer med bruker- eller pårørendeerfaring inn i forskningsprosjekter?   

– Det kan blant annet bidra til bedre tolkninger av resultater og svar i forskningen, det kan gi bedre og mer hensiktsmessige intervjuguider, og det kan bidra til at forskningen formidles på en måte som alle forstår.   

Ideelt sett involveres medforskere i forskningen allerede før problemstillingen for prosjektet er spikret, da blir forskningen også mer treffsikker, sier Pettersen.  

– Å ha med personer med bruker- eller pårørendeerfaring inn i forskningsprosjekter tar lenger tid og er dyrere, på grunn av de også skal lønnes, men så gir det mye mer. Å ha med medforskere i forskningen gjør det også enklere å rekruttere deltakere til studiet.  

Lundquist supplerer også med fordelen det å bidra kan ha for for eksempel erfaringskonsulenter. 

– Det er mange erfaringskonsulenter rundt omkring i Norge med mindre stillinger, og å ha supplert dette med litt forskningsarbeid kunne gitt de mer ansenitet i jobben.   

Ønsker bred deltakelse av medforskere i forskning  

Lundquist påpeker at han ønsker bredest mulig brukermedvirkning inn i forskning.   

Men sier også det, som han betegner som litt radikalt, at det ikke først og fremst er representanter for brukerorganisasjoner man trenger inn i forskningsprosjekter.  

– Jeg mener det er brukerstemmen som er viktig inn i forksning, ikke brukerorganisasjoner i seg selv. For at forskningen skal treffe best mulig er det mer egnethet som må på plass. Om man ikke har vært utsatt for den potensielle problemstillingen som man møter i forskningsprosjektet er man mer på lik linje med forskeren.  

Undervisere og veiledere med mye engasjement  

Både Rune Lundquist, Maria Løvsletten og Henning Pettersen skal undervise og ha veiledning på kurset Samproduksjon i forskning 2025, i tillegg har de noen innleide ressurser. Selve kurset er gratis, men deltakerne må selv dekke reise og overnatting.   

– Dette kurset er noe vi gjør i vår forskertid, så det står ikke på noen studieplan. Vi gjør dette fordi vi tenker det er viktig, avslutter Maria Løvsletten.