Marthe Johansen er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i innlandet. Studien hun har gjort baserer seg på evalueringen av FACT ung-pilot-teamene som ble utført i 2022. Her intervjuet Johansen 14 ungdommer som fikk oppfølging fra et av de tre første FACT ung-teamene, lokalisert i Oslo kommune og i en kommune i nærheten av Oslo. Hele forskningsartikkelen kan du lese her: «A qualitative study of the experiences of young people with severe mental health problems and complex needs regarding Youth Flexible Assertive Community Treatment»  

Gode relasjoner og medbestemmelse 

Hovedfunnene i Johansen sin studie er at de tillitsfulle relasjonene og samarbeidende relasjonene som ungdom opplevde, samt de heldige følgene av organiseringen av FACT ung, er avgjørende.   

– Ungdommene jeg intervjuet opplevde å bli hørt. De opplevde at de kunne snakke om det de ville med behandlerne i teamet, både egne interesser og om vanskelige tema.   

Ungdommene beskrev vennskaps-lignende relasjoner med de ansatte, og at det var positivt i de tilfellene hvor det var mindre aldersforskjell mellom dem og behandlerne. De unge opplevde også at de ikke ble gitt opp, men at de ble gitt nok tid til å kunne bygge tillitt til behandlerne i teamet.   

– Ungdommene opplevde både å bli utfordret på adekvate måter og å ha medbestemmelse.   

Flere av ungdommene fortalte at de hadde blitt hørt i saker hvor de hadde andre ønsker en de ansatte og foreldrene. Det kunne for eksempel dreie seg om at de fikk utredning for en diagnose de selv trodde de hadde, selv om de ansatte ikke trodde det samme.   

Ungdom setter pris på fleksibiliteten 

Ungdommene som ble intervjuet i studien trakk også frem betydningen av at de ansatte i FACT ung-teamet er løsningsfokuserte, fleksible og tilgjengelige. For de unge var det også et stort pluss at de ansatte i teamet kunne kontaktes på mobiltelefon og at de tilbøy mer enn kun samtaler. Ungdommene satte også pris på å kunne bestemme hvor de skulle møte de team-ansatte.  

–  For noen var det helt avgjørende at de ansatte kom hjem til dem, da de ikke kunne forlate hjemmet på grunn av sine vansker.   

De av ungdommene som ønsket å møte de team-ansatte på kontoret, var takknemlig for at det var kort vei til FACT ung-kontoret.   

– Det var også interessant at de team-ansatte og ungdommene hovedsakelig tidligere hadde vært ansatte og mottakere av tjenester i de ordinære tjenestene. Men når de møttes under FACT ung-rammeverket, var ungdommene mer fornøyd med behandlingen. 

Viktig å spørre ungdommene 

Temaene de unge trekker frem som positivt med FACT ung, samsvarer med funn i mange andre studier på hva ungdom ønsker fra tjenestene.    

– Funnene indikerer at måten tjenesten – FACT ung – er organisert på fremmer muligheten for at de ansatte kan gi behandlingen ungdommene ønsker og har behov for.  

Johansen er ikke bekjent med at det tidligere er forsket på de unges opplevelse av behandling i FACT ung-team i Norge.   

– Det er også begrenset med studier generelt på FACT ung – internasjonalt.    

FACT ung er en stor satsing i Norge, og et svar på utfordringene helsetjenestene i dag har med å hjelpe ungdom med de mest alvorlige psykiske helseproblemene. Da er det viktig at forskere ikke kun intervjuer foreldre og ansatte i tjenestene om deres erfaringer, men at også ungdommene selv får svare.   

– Brukermedvirkning er et hovedprinsipp i FACT ung-modellen, og forskning på ungdommenes opplevelser er helt vesentlig for å videreutvikle modellen etter deres erfaringer og behov, sier Johansen.