– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
Det sa Lina Marie Brathaug Frantzen, rådgiver i Senteret for et aldersvennlig Norge, på et webinar som ble arrangert av Senteret for et aldersvennlig Norge/ Helsedirektoratet nylig.
På webinaret, som hadde foredragsholdere fra blant annet Nav og kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, ble det satt søkelys på hvordan den demografiske utviklingen treffer de enkelte lokalsamfunn.
– Befolkningen blir eldre. Det har mye å si, både for arbeidslivet og frivilligheten. I dette ligger det både utfordringer og muligheter, sa Brathaug Frantzen
Samtidig som nordmenn blir stadig eldre, ser en lavere fødselstall, og at færre som er i yrkesaktiv alder, faktisk er i jobb.
– Mange distrikter opplever fraflytting. Endringen treffer lokalsamfunnene, arbeidslivet og den frivillige sektoren. Det er viktig å ta tak nå, for å beholde det gode velferdssamfunnet som vi har, sa Brathaug Frantzen.
– Offentlige tjenester, næringsliv, frivillighet og hver enkelt av oss må bidra og ta ansvar for å skape et samfunnsliv som fungerer godt.
Hver femte nordmann vil være over 70 år i 2060. Befolkningen vil bli eldst i distriktene, og man vil for eksempel få flere eldre innvandrere. Det kommer til å bli vanskelig å levere nok arbeidskraft i helse og omsorg.
Mange eldre kommer til å god økonomi, god helse og bo godt. De vil ha mange friske år. Uansett kreves nye løsninger.
Statistikksjef i Nav, Ulf Andersen, snakket om et velferdssamfunn som går mot vippepunktet.
– Vi står foran tidenes samfunnsutfordring. I 2050 vil vi, for hvert barn i barnehagealder, ha 33 seniorer som er 80 år og eldre.
Fødselstallene synker i hele verden, forteller Andersen.
– I 2050 vil kun 20 prosent av Norges befolkning være barn og unge. I Norge vil vi ha over en halv million flere seniorer i 2050, enn vi har nå.
– Hva skyldes denne kraftige stigningen?
– Barna til den opprinnelige eldrebølgen kommer til å pensjonere seg frem mot 2050. Vi har bedre helse og lever lengre, sier Andersen. Før han fortsetter med å påpeke at flere fylker nå har tippet i den retning, at en har flere eldre enn yngre innbyggere.
– Innlandet kom i den situasjonen i 2018. Nordland 2021. Trøndelag kommer til å få det 2030. Rogaland og Akershus vil få det i 2037. I Oslo vil det skje i 2045.
– Denne milepelen har skjedd i mange kommuner. Aldring er en ting, sentraliseringsutfordringen kommer på toppen, fortsetter Andersen.
– Unge drar dit det er studieplasser og arbeid å få. Mange kommuner får stadig flere eldre, og færre i yrkesaktiv alder.
– Norge vil få et massivt behov for flere ansatte i helse og omsorgssektoren. Mot 2060 vil vi trenge 180 000 flere enn vi har i dag.
Men mangelen på arbeidskraft kan håndteres, sier Andersen og peker på tre innsatsområder:
– For det første må konkrete grep må tas for å få ned sykefraværet. Norge er dårligst i verden på dette, som det er i dag. Etter pandemien har sykefraværet vokst, i 2023 gikk for eksempel 40 millioner dagsverk i Norge tapt til sykefravær. Det tilsvarer 160 000 årsverk.
For det andre er en av fem nordmenn i yrkesaktiv alder er ikke i arbeid. Holder de hverandre i hendene fra Oslo og nordover etter E6, kommer en helt til Snåsa!
Han tror mange av disse menneskene har store ressurser.
– Det må jobbes helt konkret med å finne måter å utnytte disse ressursene på. Sykefravær kan føre til uføretrygd. Halvparten som er på AAP ender i uføretrygd, sier Andersen.
– 370 000 nordmenn er uføretrygda.
Sykefravær er avgjørende. Sykefravær går utover kollegaer. De må jobbe doble vakter osv. Det er også dyrt for arbeidsgiver, som må ha inn vikarer.
– Men vi har en arbeidskraftreserve. Mange vil jobbe om de får muligheten.
Andersen slår fast at avgangsalder fra arbeidslivet er tidlig i Norge.
– For det tredje står ikke nordmenn så lenge i jobb, totalt sett. Dersom alle jobber ett år ekstra, vil vi få en samfunnsgevinst som er verdt rundt 40 milliarder kroner. Det må legges til rette slik at flere vil ha lyst til å jobbe lenger ut i livet.
Virksomhetene må selv begynne å sette dette på kartet. Svært mange virksomheter har ingen seniorpolitikk, og det er en av årsakene til at folk går tidlig av. Arbeidsgivere må motivere ansatte til å stå lengre i jobb.
Går en systematisk til verks på disse tre punktene, kan mye skje, tror Andersen.
– Det ligger minst 60 - 70 000 årsverk i hvert av disse punktene. Løsningen ligger i vår egen befolkning, sier Andersen, som ikke har tro på at arbeidskraftbehovet kan dekkes ved at nordmenn må føde flere barn, eller at en må satse på innvandring.
– Vi må ta mer vare på de vi har. Vi må sørge for best mulig arbeidsvilkår, at folk fullfører videregående skolen, at de som kommer utenfra får norskopplæring, at sykefraværet senkes.
– Det er masse virksomhetene kan gjøre på dette, allerede nå. De kan øke inkluderingen, legge til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv, mindre diskriminering og senkede krav.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
