– Fungerer det ikkje med ein type arbeid, prøver vi å finne noko anna. Vi leitar etter det heilt spesielle, som passar personen det gjeld.
– Det er vanskelegare å få offentlige arbeidsplasser til å tilby praksisplassar, enn mindre, private aktørar, fortel Torbjørn Dyrland, leiar i KVITO, eit arbeidsmarkedstiltak organisert som eit interkommunalt AS for Telemarkskommunene Vinje, Tokke, Kviteseid og Nissedal i Telemark.
– Heilt ærleg så er utprøving og jobb i kommunen mykje vanskelegare å få til enn i det private næringslivet. Slik er det i andre delar av landet også. Kanskje er det kommunale systemet litt meir tungrodd og stort, enn ein liten arbeidsgjevar, som kan kaster seg fort rundt og seie ok?
KVITO har tilrettelagt arbeid for personar som har fått innvilga uføretrygd, og for personar som ønskar seg inn i arbeidslivet, for eksempel etter ein periode med psykiske utfordringar.
– KVITO blei stifta i 2012, me hadde 10 års jubileum i 2022, fortel Dyrland.
– Men historia er eldre enn det, KVITO var ein fusjon av Kviteseid arbeidssamvirke, Vito kompetanse, Vinje vekst og alle desse tre bedriftene har eksistert lenge. Så delar av drifta er over 30 år gammal.
– Kva slags tiltak jobbar KVITO med?
– Vi har fleire tiltak frå Nav, derfrå kjem det arbeidssøkarar som treng rettleiing innanfor karriere. Karriererettleiing er det mykje av.
– I tillegg har vi ein del som treng språkpraksis, mens dei går på vaksenopplæringa i kommunen. Vi har også personar som har behov for noko å gjera, mens dei mottar for eksempel sosial stønad.
– KVITO har til ein kvar tid mellom 42- 45 tilrettelagte tilsette, og i snitt ein mellom 40-60 arbeidssøkjarar i månaden. Nokre av desse er der ganske lenge før dei blir skrive ut, så eg vil sei at me har mellom 100-120 personar innom KVITO kvart år.
– Kva er møtepunkta mellom aktørane Nav, kommunane og KVITO?
– Vi har samarbeidsmøte på overordna nivå, samt møte omkring enkelte brukarar, som for eksempel ansvarsmøte og liknande. Tilrettelagte tilsette er det ofte bolegen eller psykisk helse som møter saman med oss. Men ved arbeidssøkjarar, er det ofte også Nav.
– Kor viktig er psykisk helseteneste sin rolle i dette?
– Veldig viktig. Denne tenesta ser kvar enkelt opp i mot kva tilbod som finst, og kva som trengs. Særleg etter at ei uføretrygd er innvilga, er det ofte psykisk helse som følger opp og kjem med personar til oss.
– Nav har ikkje kapasitet til å følge opp uføretrygda, så her er det veldig viktig med psykisk helse. Vi ser også at psykisk helse er ein etat som vi må samarbeide tett med, når vi skal rettleie arbeidssøkjarar mot arbeid.
– Då er fokuset vårt arbeid, mens psykisk helse kan ta seg av den delen som treng psykisk helsehjelp. For eksempel vart det oppretta eit interkommunalt Rask Psykisk Helsehjelp-team her i regionen for eit par år tilbake, der Midt-Telemark kommune (tidlegare kommunane Bø og Sauherad) som vertskommune. RPH er ei solid støtte for KVITO og våre arbeidstakarar.
– Er det lett/ utfordrande å få tak i arbeidsgivarar? Korleis lykkast de med det?
– Det er veldig lett, faktisk. Det er mange gode og flinke arbeidsgivarar i Vest Telemark, og vi har godt samarbeid med Nav Vest Telemark og Idea kompetanse i Seljord, som er eit liknande tiltak som KVITO. Det er eit så godt samarbeid at vi sette ny rekord i fjor, med 36 personar til arbeid. Og vi har også ca. 20 prosent frå tilrettelagt arbeid ute i ordinære bedrifter.
– Korleis førebur de arbeidsgivarane på dei som kjem?
– Det er samtalar og møter i god tid før oppstart. Når det gjelder VTA, varig tilrettelagt arbeid, så er vi med heile vegen og støtter, til vedkommande er godt i gang, og så er det oppfølging etter dette. Det er ein balansegang med personvern her, som gjer overlappinga litt vanskeleg. Men vi lar vedkommande sjølv seie så mykje som råd om seg sjølv, og kva de vil og treng støtte på.
Korleis førebur de arbeidssøkjarane?
– Når det kjem til arbeidssøkjar, er det litt det same, med enda meir personvern inne i bildet. Her må vi trå enda meir varsamt med tanke på Navs reglar omkring dette med personvern. Vi kan ikkje nemne namn, når vi spør arbeidsgivar om det er plass og moglegheit for hospitering.
– Me er tett på i starten og bidrar til god dialog omkring kva vedkommande treng av støtte og rettleiing til å bli sjølvstendig i jobb.
– Kva er fordelar med å bu i ein liten kommune, når ein skal jobbe med arbeid og psykisk helse, tenker du?
– Når vi har utfordringar med lange avstandar, og relativt få kollegaer, som her oppe, må vi rett og slett bli gode på å tenke saman, interkommunalt og utanfor boksen, for å få til noko. I kommunar med få innbyggarar blir det litt slik at «alle» kjenner alle. Det kan vera ein styrke. Ein veit kven ein skal snakke med og spørje om bistand eller råd.
Mer om arbeid og psykisk helse på napha.no:
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
