Nettverket «Hjelpanettverket» ble opprettet i 2024 og består nå av 26 kommuner. Koordinator for nettverket, Birgit Valla, ønsker kommuner som tenker at det hadde vært bra og nyttig å bli med, velkommen.
Hjelpanettverket er for kommuner som jobber i tråd med prinsippene for «Hjelp som hjelper», eller som ønsker å utvikle tjenesten i denne retningen.
– Hjelp som hjelper-tankegangen er ikke én modell eller ett program, men kan fylles med det man ser er hensiktsmessig. Det er ikke noe Hjelpa-politi som skal komme og se, sier Valla.
Det er kostnadsfritt å bli med i nettverket.
– På den ene siden vil vi jo at alle skal være med, men ikke hvis man ikke vil selv. Det må komme innenfra, det er ikke noe man gjør på grunn av ytre press eller påvirkning. Men om det er kommuner som tenker at det hadde vært bra og nyttig å bli med, så er de velkomne.
– Det er tilbakemelding som er hovedtanken, og at man tilbyr den hjelpa som folk vil ha.
At kommuner lærer av hverandre og får tilført kompetanse, er kongstanken med Hjelpanettverket. På nettverkets nettsider vil det derfor også komme en oversikt over hvilken hjelp de ulike kommunene tilbyr.
– En viktig verdi i Hjelp som hjelper er raushet og åpenhet, og vi oppfordrer kommunene til å ta kontakt med hverandre, dra på besøk og lære av hverandre, sier Valla.
– Vi har nok ressurser i dette landet, det er ikke tvil om. Men vi må bruke de fornuftig.
Faglig rådgiver i Fyrtårn psykisk helse og rus i Lister, Bodil Bakken Nielsen, er med i nettverket og engasjert i arbeidet som leder av SPOR Agder og medlem av nasjonal ressursgruppe for Feedback informerte tjenester. Hun sier kommunestørrelse ikke har betydning for om man kan rigge tjenesten sin etter Hjelp som hjelper-tankegangen.
– Hægebostadhjelpa har vi fått med gjennom nettverket. De er en liten kommune på 1700 innbyggere.
Hun sier tilbakemeldingene så langt med Hjelpa-tjenester er at folk kommer lettere inn til tjenestene, ikke har ventetid og i mange tilfeller avsluttes tjenesten mye raskere.
– Nettopp fordi de får rask kontakt og er tryggere på å avslutte. De slipper å «kjempe» om å få hjelp om de trenger tjenesten. Ett telefonnummer inn skaper tilgjengelighet og flere blir hjulpet direkte på telefonen. Den enkelte kan også komme inn igjen om det oppstår en krise eller en «episode».
Noen sier også at de får bedre hjelp fordi tilbudet er mer målrettet ved bruk av tilbakemeldingsverktøyet FIT (Feedback informerte tjenester).
– Samarbeidsparter og andre kommuner reagerer også positivt på Hjelpa-kommuner.
Valla forteller at Hjelpanettverket også skal jobbe politisk. Da kun med utgangspunkt i hva kommunene ser er problematisk, og hva de trenger.
– Vårt politiske arbeid skal basere seg på det kommunene sier skal til. Vi er mye sterkere sammen, enn om én kommune gjør noe for å endre på systemer som ikke fungerer. Vi har 26 kommuner med, og en arbeidsgruppe med medlemmer fra 10 kommuner. Alt som skal skje blir tatt opp der.
Det er Sortland kommune som har ansatt Valla i en 20 prosent stilling, både som veileder for sin egen Sortlandshjelpa, men også som koordinator for det nasjonale Hjelpanettverket.
15. september 2025 er det planlagt en Hjelp som hjelper-konferanse på Bristol.
– Konferansen er for alle som vil vite hvordan du kan rigge om psykisk helse og rus-tjenesten, sier Valla.
På konferansen får du inspirasjon og møter andre som har rigget om tjenesten sin.
– På formiddagen har vi innlegg av fagfolk og folk med egenerfaring. Etter lunsj er det erfaringsdeling.
Kommunene i nettverket har ansvar for de forskjellige workshopene som deltakerne kan velge mellom etter lunsj.
Her finner du mer informasjon om Hjelp som hjelper-konferansen. Dagen etter konferansen er det på samme sted også Nasjonal nettverkssamling for Feedback informerte tjenester. Her finner du mer informasjon om denne samlingen:
Hjelp som hjelper er en verdibasert må å jobbe på, der man tar utgangspunkt i tilbakemeldinger fra innbyggerne og de ansatte i tjenesten. Den bygger på troen om at folk har en egen kraft til å få det bedre, og at man best får denne frem ved å lytte først og begynne der folk er. Derfor ønsker man å gå bort fra “bestiller-utfører” modellen i tjenestene, og droppe kartlegginger, sjekklister og vedtak for å få mer effektive tjenester.
Hjelp som hjelper er kunnskapsbasert, der spesielt psykoterapiforskning, traumeforsknng, forskning på hva som gir et godt liv, og et helhetlig syn på mennesket er viktig. Recovery, Makt-trussel-mening rammeverket, åpen dialog og relasjonell velferd er sentrale tilnærminger i tenkningen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
