Napha.no har tidligere skrevet om Skarprosjektet, og erfaringene man gjorde seg der. Fra en base i Varmestua på Skar i Maridalen utviklet prosjektet et samarbeid med barneskoler i Oslo sentrum, som ønsket å bruke naturen som klasserom. Ungdommene var vertskap for skoleklasser som kom på besøk to, tre ganger i uka. 

Les på napha.no:

• Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom 

• – Jeg ville aldri oppnådd å bli lærling i en elektrikerbedrift uten Skar-prosjektet

Jobbet innovativt

Det ble driftet en liten ungdomsbedrift, sammen med frivillige i DNT. En av arbeidsoppgavene var å serve og vedlikeholde DNT-hyttene i Oslomarka.

Samarbeidspartnere i denne perioden var Kinginstituttet (en privat stiftelse som jobber mot ekstremisme og utenforskap), Møllergata Skole, Ullevål Skole, Dagfolkehøyskolen og Kriminalomsorgen.

• Se foredragene fra NAPHA-konferansen 2025 - Arbeidsliv og psykisk helse

Helhetlig metodikk  

Det ble brukt mange metoder for å oppnå de ønskede resultatene.

– Lang erfaring fra praksisfeltet samt nysgjerrighet rundt andres beste praksis har vært et kompass som har gitt oss fleksibilitet og eierskap til måten vi jobbet på, forteller Tor Einar Høystad, som i en årrekke jobbet med å hjelpe ungdommer mot et bedre liv gjennom Skarprosjektet.

Metodene var følgende:

1. Relasjonsbygging – i teamet, med ansatte og samarbeidspartnere. 
2. Fellesskap – trygge fellesskap gir fundament for all videre utvikling. 
3. Faste rutiner – gir trygghet og forutsigbarhet.
4. Å gjøre nyttig arbeid for andre – gir mening, stolthet og motivasjon.
5. Brukermedvirkning – bakt inn i rutinene for daglig planlegging og drift av hverdagen.
6. Opplæring i å jobbe – praktisk veiledning og motivasjon.
7. Å jobbe med skoleklasser og enkeltelever – gi ny fortelling til egne skoleopplevelser.
8. Å samarbeide med frivillige (pensjonister) – flere hender og varme hjerter.
9. Bruke naturen som verktøy – gir handlingsrom og nye muligheter.
10. Veilede i situasjonen – det vanskelige eksponeres og jobbes med i felt.
11. Å systematisk dele erfaringer og perspektiver på livet – aktualisert gjennom hverdagen.
12. Lære livsmestringsverktøy.
13. Tenke helhetlig rundt ungdommen – hva skal til for at endring skal være mulig?
14. Å ikke gi noen opp – reell endring tar tid.
15. Å være raus som tiltak – vi må «fylle på» etter knapphet på kjærlighet og ressurser.
16. Å være «på» - å ta ting som skjer individuelt og i gruppen der og da skaper endring.
17. Å ha langt tidsperspektiv – ingen avslutningsdato gir trygghet for reel endring.

Hver metode ble operasjonalisert ut i handling. Slik ble f. eks. metode 3: "Faste rutiner" operasjonalisert:

Oppmøte

• Muntlig informasjon på Skar om hva som skal skje neste dag man møtes
• SMS til hver ungdom hver ettermiddag om påfølgende dag. Hvor, når, eventuelle spørsmål og bekreftelse på at man møtes.
• Purring samme kveld til ungdommer som ikke svarer på SMS.

Henting på morgenen

• SMS til ungdom som ikke har svart på purring dagen før ca. en time før henting
• Følge opp evt. individuelle morgenavtaler
• Ringe ungdom som melder avbud, uansett grunn i god tid før avreise. Avklare og veilede rundt situasjonen. Målet er alltid at de skal prøve å komme, hvis de ikke er veldig syke. Kan de være med deler av dagen hvis de hadde glemt en annen avtale? Kan de bli med og se om det går bedre etter hvert? Tilby å kjøre hjem igjen hvis det blir veldig vanskelig på Skar.
• Ringe de som ikke har svart på meldinger senest en halvtime før henting.
• Ringe eventuelt andre personer i husstanden som kan vekke ungdommen.
• Ringe de som ikke møter på avtalt sted, med en gang de er mer enn ett minutt forsinket.
• Gjøre avtaler om å komme med buss, eventuelt nye møtetidspunkter om enfår kontakt med ungdom etter avtalt møtetid.

Hente inn ungdom som ikke møter

• Fortsette å ringe og melde ungdommer som ikke møtte utover dagen. Vi gir oss ikke før de svarer. SMS-er skal være varme og minne om avtaler og målsettinger ungdommen selv har.
• Følge opp med å ringe og sende nye og varme SMS-er hver dag inntil man får kontakt
• Bruke nettverket til ungdommen for å prøve å få kontakt. Familie, andre ungdommer, samarbeidspartnere i bydelen/andre.
• Ved mange dagers manglende kontakt, vurdere hjemmebesøk.

Slik ble metode 12: "Å lære livsmestringsverktøy" operasjonalisert:

Psykisk og fysisk helse

• Innsjekk hver morgen
• Pusteøvelser
• Yogaøvelser
• Gjøre noe med hendene når du må sitte og fokusere på andre over tid
• Gå tur
• Meg selv i møte med nære relasjoner
• Om å få hjelp videre

Praktisk i livet

• Lage mat hver dag i Varmestua
• Renhold og hygiene hver dag i Varmestua
• Personlig økonomi
• Grunnleggende samfunnskunnskap
• CV, søknad og jobbintervju
• Utdanningsmuligheter
• Å bli stående i en jobb