Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

Arbeid og psykisk helse / Publisert: 12. mars 2025.   Endret: 13. mars 2025

Skarprosjektet startet i 2015, i Oslo kommune. Folkene bak har mange gode tips til kommuner som vil starte noe lignende.

Tor Einar

AKTUELT: – Samarbeidet med en frivillig organisasjon som Den norske Turistforening (DNT) skapte mange muligheter. Viktigst var den menneskelige kontakten med frivillige over tid. Å jobbe sammen med og spise lunsj med voksne var god trening for det ordinære arbeidslivet og videre skolegang, forteller Tor Einar Høystad. (FOTO: Ole Dag Kvamme)

AKTUELT: – Samarbeidet m...

– Vi klarte å skape et godt og helsefremmende tiltak sammen med frivilligheten, sier Tor Einar Høystad, som i en årrekke jobbet med å hjelpe ungdommer mot et bedre liv gjennom Skarprosjektet.

Prosjektet, som hadde ungdom med sammensatte utfordringer som målgruppe, var lokalisert midt i naturen, i Skar leir i Oslomarka. Relasjonsbygging og faste rutiner var viktige byggesteiner.

– Vi holdt på med tiltaket i rundt åtte år. Det var et dagtilbud, der vi jobbet tett med Den Norske Turistforening avd. Oslo og Omegn (DNT) og andre samarbeidspartnere.

Sett av dagen og meld deg på:
19. Mar
19. Mar
foto

NAPHA-konferansen 2025: Arbeidsliv og psykisk helse

Metodikk som er liv laga

Han betegner samarbeidet med de frivillige aktørene som en suksessfaktor.

– Ungdommene lærte å ta ansvar, og at arbeid og innsats gir resultater. De frivillige aktørene ønsket fortsatt å være i tiltaket, men tilbudet ble nedlagt høsten 2024. På den ene siden er dette trist. På den annen side er vi glade for at vi fikk skapt en metodikk som er liv laga, sier Høystad.

– Og dersom kommuner eller andre trenger veiledning på hvordan en kan starte og gjennomføre et lignende prosjekt, er det bare å ta kontakt. (NB: Se kontaktinformasjon på slutten av artikkelen.)

Litt historikk

Høystad begynte å jobbe i Bydel St. Hanshaugen (BSH), i tiltaket Vilje Viser Vei, i 2014. Etter hvert oppsto ideen om å etablere et pilotprosjekt for ungdom med sammensatte utfordringer, bygd på relasjon og aktivitet.

Bydelen søkte på statlige midler innen psykisk helse, og fikk en treårig støtte, i tillegg til de midlene bydelen selv la inn.

– Ung i Bydel St. Hanshaugen (UBSH) startet i august 2015 med 15 ungdommer, og tre ansatte, forteller Høystad. 

Arbeidstrening i samarbeid med DNT

– Målgruppen var ungdommer mellom 16 og 21 år, som helt eller delvis hadde falt ut av skolen og sto uten jobb. De hadde sammensatte utfordringer, som gjorde at bydelens øvrige tiltak ikke dekket deres behov på en helhetlig og samtidig god måte.

Samarbeidspartnere i bydelen var Nav, barnevernet, rus og psykisk helse, ungdomskonsulenter og ruskonsulent.

– Etter ulike forsøk med å lage interne arbeidstreningsarenaer landet vi på å samarbeide med en stor frivillig organisasjon som Den Norske Turistforening (DNT). Og i 2017 ble vi varmt inkludert i deres store frivilligmiljø på Skar i Maridalen.

Driftet ungdomsbedrift

Prosjektet fikk base i varmestua på Skar, gjennom DNT.

– Derfra utviklet vi samarbeid med barneskoler i Oslo sentrum, som ønsket å bruke naturen som klasserom. Ungdommene våre var vertskap for skoleklasser som kom på besøk to, tre ganger i uka. 

– Vi driftet en liten ungdomsbedrift sammen med frivillige i DNT som servet og vedlikeholdt DNT-hyttene i Oslomarka. Samarbeidspartnere i denne perioden var Kinginstituttet - en privat stiftelse som jobber mot ekstremisme og utenforskap, Møllergata Skole, Ullevål Skole, Dagfolkehøyskolen og Kriminalomsorgen.

DNT bidro økonomisk

Fram til 2018 var prosjektet delvis finansiert av eksterne midler og hadde en stillingsressurs på 300 prosent. Bydelen fortsatte tiltaket med samme stillingsressurser på egne midler fram til høsten 2020.

– Fra høsten 2020 til ut 2024 hadde tiltaket en 200 prosent stillingsressurs. I tillegg finansierte DNT Oslo og Omegn en 50 prosent ressurs fra høsten 2020 til ut 2024.

Småjobber ved siden av skolen

Prosjektet Ung i Bydel St. Hanshaugen (UBSH) hadde i sin tid flere ulike tilbud for utsatt ungdom.

– I tillegg til Skarprosjektet, som var et dagtilbud fire dager per uke, driftet vi i flere år tilbudet «Rett i jobb», der vi tilbød utsatt ungdom ordinære småjobber ved siden av skolen. Tilbudet var for ungdom mellom 14 og 19 år og vi rekrutterte primært rekrutterte ungdom fra familier med svak tilknytning til arbeidslivet. 

– Ungdommer som av ulike grunner ikke klarte å følge opp de jobbene de fikk, hadde vi da plutselig en legitim grunn til å prate med. Flere av dem gikk over til Skarprosjektet, forteller Høystad.

Mange fikk hjelpen de trengte

I gjennomsnitt 15 nye ungdommer fikk plass i Skarprosjektet hvert år. Teamet fulgte ungdommene tett tre- fire dager hver uke, gjennomsnittlig ett år per ungdom.

– Etter at de kom ut i skole og/eller jobb, fulgte vi dem opp individuelt, og mange kom tilbake i den daglige driften, i kortere eller lengre perioder. Vi forble referansepersoner og bisto med smått og stort, forteller Høystad.

Av 16 ungdommer som var i prosjektet vinteren 2023-2024 gikk ni over til ordinær skole, med jobb ved siden. Tre gikk inn i ordinær jobb, og en av disse tok fag ved siden av. En utførte samfunnsstraff i prosjektet, og fortsatte i prosjektet etter samfunnsstraffen.

– To gikk videre til annet tiltak planlagt hos oss. En sluttet hos oss før videre plan, men ble tett fulgt opp av bydelen.

Tilbudet ble lagt ned

Høsten 2024 ble Skarprosjektet nedlagt.

– Forklaringen som ble gitt, var at bydelen gikk med stort underskudd i første halvdel av 2024, forteller Høystad.

– UBSH var ikke en lovpålagt tjeneste, og erfaring viser at det gjerne er slike tiltak som ryker, når en må spare penger. Dette er trist, samtidig er vi glade for å ha utviklet og driftet et så fleksibelt og innovativt tilbud, sammen med frivilligheten.

Helhetlig metodikk

– Vi erfarte at vi fikk hjulpet mange ungdommer, og at dette var en nyttig modell å jobbe etter. Det ble ikke gjort en uavhengig evaluering av om metodikken som Skar-prosjektet brukte var til hjelp for ungdommer. Men det var vår opplevelse, sier Høystad, som håper at andre kommuner kan bli inspirert av det man fikk til.

– Vi mener vi var liv laga fordi vi hadde en helhetlig metodikk. Vi brukte metoder som fellesskap, relasjon og faste rutiner, og operasjonaliserte metodikken gjennom tiltak i hverdagen.

Mange plussmomenter med et slikt samarbeid

– Dessuten samarbeidet vi med en frivillig organisasjon, noe som skapte mange nye muligheter for oss. Viktigst var den menneskelige kontakten med frivillige over tid, forteller Høystad.

– Ungdommene ble inkludert i arbeidsoppgaver i et trygt miljø, i eget tempo. Å jobbe sammen med og spise lunsj med voksne var god trening for det ordinære arbeidslivet og videre skolegang.

– I stedet for oss to instruktørene, kunne vi plutselig ha fem til ti instruktører som veiledet og pratet med ungdommene våre. Vi fikk tilgang til og mulighet til flere og varierte arbeidsoppgaver med ulik vanskelighets- og utholdenhetsgrad.

Erfaring som ungdomsledere

Han slår fast at skolesatsingen hadde mange vinn – vinn- momenter.

– Ungdommene fikk nyttig erfaring som ungdomsledere, og skolene fikk en gratis og tilrettelagt ny arena, med mange ekstra hender. DNT fikk mange barn ut i skog og mark, Skarprosjektet fikk gratis tilgang til å bruke Varmestua og hele DNT sitt store anlegg på Skar leir.

– Det siste året hadde UBSH ingen lokaler betalt av bydelen. DNT Oslo og Omegn finansierte hytteturer, og vi tok med ungdomsgruppen og skoleklasser på kortere og lengere opphold.

UBSH var operative fra august 2015 – til oktober 2024.

Kontaktinformasjon: Tor Einar Høystad telefon: 97 60 58 97 e-post: tor.einar.hoystad@gmail.com

 

 

 

 

 

 

 

TI IDEER FOR PSYKISKE HELSETJENESTER SOM VIL JOBBE NYSKAPENDE MED UNGDOM
  1. GI LØNN: Vi ansatte alle ungdommene på ordinære tilkallingskontrakter i bydelen og lønnet dem seks av de 30 timene de var hos oss i uka. Kontraktene var fleksible inn i overgangen til eksterne arbeidsoppgaver. Dette sikret motivasjon og ansvarliggjøring. Men det krever budsjett fra kommunens side for ungdom som ikke er koblet inn i NAV-systemet.
  2. ENKEL JOURNAL: Finn et journalformat som ikke er opptatt av alle daglige hendelser, men som logger endring og behov over tid. Tiden skal brukes med ungdommene, ikke på kontoret.
  3. LET ETTER VINN VINN: Finn løsninger med samarbeidspartnere utenfor kommunal drift. For oss var det DNT, Møllergata skole og Kinginstituttet. Gevinster av samarbeidet må gå alle veier for å få langsiktighet. 
  4. VIRKELIGE OPPGAVER: Finn arenaer der tiltaket jobber med reelle oppgaver sammen med mennesker som har eierskap til det de gjør. DNT fortsetter å drifte på Skar uten oss. De gjorde oss nyttige og vi gjorde dem bedre.
  5. GOD METODIKK: Relasjon, fellesskap og faste rutiner var basisen i Skar-prosjektet.
  6. DET PRAKTISKE PÅ PLASS: Tiltaket trenger en fast base, verktøy for logistikk og utstyr til å gjennomføre oppgavene.
  7. BRUK TID: Organisasjonen må gi etableringen en lang tidshorisont, minst tre år. De reelle kulturendringene som må skje, ligger i detaljene, og dette må forstås på tvers av de samarbeidende partene. Det tar tid å bygge felles kultur.
  8. SAMARBEID PÅ TVERS: Tiltaket må ha tilgang til tverrfaglige samarbeidsfora som helse, Nav, barnevern, ungdomskontakter, skole og boligkontor i kommunen.
  9. EGENSKAPER: Kjernepersonalet må være trygge voksne, være minst to, må ha gründermentalitet, mot og utholdenhet. Lederkulturen må aktivt støtter utviklingen av nye tiltak, selv om de kan utfordre eksisterende måte å jobbe på. Personlig egnethet er mer viktig enn formell kompetanse hos de som jobber i tiltaket.
  10. MYNDIGHET: Kjernepersonalet må gis mandat til å ta initiativ og avgjørelser på vegne av prosjektet, samarbeidspartnere og deltagende ungdommer.

Kilde: Tor Einar Høystad, initiativtager til og tidligere ansatt i Skarprosjektet/ Ung i Bydel St. Hanshaugen, i Oslo.

Temaside

Mer om

Arbeid og psykisk helse Folkehelse Helsefremming og forebygging Oslo Praksiseksempler God hjelp i et brukerperspektiv Frivillighet

Les også

Publisert: 24/3/2025

– Jeg ville aldri oppnådd å bli lærling i en elektrikerbedrift uten Skar-prosjektet

Publisert: 30/6/2023

Driverne av Dagfolkehøgskolen i Oslo håper andre tar over roret

Publisert: 25/3/2025

De små tingene er viktig, når en jobber med utsatt ungdom

Publisert: 21/4/2023

– Frivillighet kan dekke flere behov enn hjelpeapparatet rekker

Publisert: 11/2/2015

Gir rask hjelp mot angst og depresjon

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 24/3/2025
Arbeid og psykisk helse

– Jeg ville aldri oppnådd å bli lærling i en elektrikerbedrift uten Skar-prosjektet

– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey

Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!