– Pust og pustearbeid handler om å bygge tillit til kroppens naturlige prosesser – og å stole på dem. Når du ikke vil føle en følelse må du dytte den ned, og flytte pusten litt opp. Da flytter du også pusten bort fra fordøyelsen, indre organer, underlivet og ryggen. 

Slik forklarer Solend verdien av pusten og pustearbeid. Hun er opptatt av at vi kan bruke pusten både til å forløse gamle, innestengte følelser og reaksjoner, men også til å finne ro, få energi, lindre smerter og styrke fordøyelsen og immunforsvaret.

– Det kan dreie seg om holdningsarbeid: rette seg opp i ryggen, mykne i magen og å unngå stramme klær – alt for å lage rom til pusten.  

Men det handler også om å tørre å være til stede og kjenne etter hva vi trenger, ønsker og føler. Da kan vi kjenne hva maten vi spiser, og relasjonene vi har, gjør med oss.  

– Dette bidrar igjen til at vi kommer i posisjon til å ta vare på oss selv og ta langsiktige, gode valg. 

Pustearbeid handler også om livsstilsvalg  

Solend sier at det fine med pustearbeid er at det virker både i øyeblikket og på sikt, og at du ikke trenger mange «øvelser».  

– Når puste-kunnskapen styrkes, og man er mer og mer til stede, vil de fleste kjenne seg sterkere knyttet til naturen, kjenne lysten til å spise mer ekte, bli mer autentisk og leve sterkere. Det er derfor medisin for både den fysiske og emosjonelle fordøyelsen, og avgjørende for helsen.

UNDERTRYKTE FØLELSER: Kine Solend sier det vi ikke tør å føle eller uttrykke, blir værende i kroppen og kan bli til smerter, betennelse, vond rygg, ubalansert fordøyelse, angst, søvnvansker og det som ligger genetisk tilgjengelig. – Kroppen vil prøve å bearbeide det, eller gi beskjed om at du trenger å uttrykke det. (Foto: Alvaro Garcia)

Historien 

Solend slår et slag for ærlighet.  

– Jo ærligere vi klarer å være med oss selv, og jo mer ekte vi klarer å være, jo enklere. Det gjør ikke at du ikke kommer i konflikter, men det som er vondt varer mye kortere når du tør å stå i det.  

– Når vi dytter inn følelser og reaksjoner, varer det mye lenger.  

Og Solend vet hva hun snakker om. Som liten ble hun seksuelt misbrukt. Parallelt med dette kom magesmertene og spiseforstyrrelsen. Allerede i barnehagealder enten overspiste hun eller lot være å spise. Senere kom også utslettet – Psoriasisen, kronisk magekatarr, kronisk halsbetennelse, nervøs mage, mat-intoleranser, Endometriosen og alle rømningsveiene fra ubehaget. Som ung på 1980-1990-tallet opplevde Solend at det var lite hjelp å hente fra hjelpeapparatet.  

– De var opptatt av å ikke lage noe nummer ut av dette – ikke gjøre meg til et «offer».   

Hjelpen uteble derfor også i mange år.  

Aksepterte problemer?  

Da Solend er syv år dør en av overgriperne, og alt blir lagt under teppet. På barneskolen blir hun mobbet, og hjemme har hun en forelder med mye angst. Solend var selv mye redd, og gikk raskt fra å være selvsikker til nervøs. I ungdomsårene søkte hun hjelp, og var i kontakt med flere psykologer og behandlere. Hun åpnet seg opp i samtaleterapi. Det hjalp noe, men gav henne ikke fred eller balanse i kroppen og den bedre hverdagen som hun ønsket seg. Hun hadde fortsatt spiseforstyrrelser og drev med selvskading.   

Solend begynte også å stille seg spørrende til bakgrunnen for de fysiske symptomene hun hadde opplevd i mange år. Svaret hun fikk fra fagfolk var at plagene var genetiske, men hun klarte ikke å slå seg til ro med dette. Hadde ikke det hun hadde opplevd noe å si? Var hun bare en av de uheldige?  

Det store vendepunktet – pusteterapien  

Midt i tenårene treffer Solend en biopat.  

– Hun skulle ta fotsone-terapi på beina mine, men jeg kjente ikke at hun tok på føttene. Vi gikk da over til pusteterapi, og da fikk jeg sterke emosjonelle reaksjoner.   

Solend hadde på det tidspunktet både Kortisonkremer og antidepressiver tilgjengelig hjemme, men pusteterapien var det eneste hun opplevde hjalp, og det eneste hun valgte å fortsette med.  

– Det var logisk – for meg.  

GENETISK: Kine Solend hadde blant annet fått høre av leger at hun kom til å måtte ta medisiner for Psoriasis for alltid, og at sykdommen var genetisk. – Det jeg sier om pustearbeid betyr ikke at jeg mener at dette var feil. Jeg har sikkert Psoriasis genetisk, men i dag har jeg ikke synlige tegn fordi jeg velger et liv jeg kan puste i. (Foto: Alvaro Garcia)

Alt henger sammen med alt 

Solend startet å gjøre «research» og begynte å forstå traumer som både noe fysisk og psykisk. Hun så samtidig at det som gikk igjen i alle av hennes egne symptomer, var at stress var den utløsende faktoren. Stress for betennelse. Stress for utslett.   

Men hva er stress?   

– Det er individuelt, det er instinktivt og det er naturlig. Det er også noe som er stress for kroppen uansett hva, eller hvordan vi tenker. Mens noe stress er erfaringsbasert og noe stress velger man. Alt henger sammen, sier Solend.  

– Når vi vet at pusten er en av hovedsjefene til kroppens indre organer og prosesser, blir det ikke så vanskelig å finne sammenheng mellom det fysiske og psykiske. 

NATUREN: Kine Solend vet å sette pris på naturen. (Foto: Alvaro Garcia)

Hjelp til selvhjelp – et indre førstehjelpsskrin  

Solend driver i dag Bergen fjellyoga og Bergen pusteskole, for å lære andre det som har vært så viktig for henne selv å lære om pust. Hun er en del av tilbudet til voldsutsatte kvinner i Bergen i organisasjonen «Aldri alene», i tillegg til tiltaket «No bad days - social running club». Hun har ikke en offisiell tittel, jobber privat og er ikke en del av det offentlige helsevesenet, men mange av de hun møter er blitt tipset om å gå til henne av leger, fysioterapeuter eller psykologer.  

Solend har fått flere priser for sitt arbeid for dem som faller utenfor, og dem som har vært utsatt for fysiske og psykiske overgrep. Før pandemien holdt hun ukentlig kurs for folk utsatt for overgrep. Nå jobber Solend for det meste med grupper eller enkeltpersoner, og hjelper folk basert på den egenerfaringen hun selv har, og kompetansen hun har tilegnet seg gjennom kurs og utdannelser innen blant annet pust og yoga. Målet er å bidra til økt livsmestring for den enkelte, og bidra til at folk får bygge sitt eget, indre førstehjelpsskrin – smitte verden med fred og styrke fra innsiden. 

– Jeg lærer opp lærere, foreldre og barnehager, i hvordan pustekunnskap og korte daglige «indre hygiene»-rutiner kan gjøre en forskjell.

– Det bor mye i alle mennesker, og det handler om å hjelpe folk med å ta ansvar i livet. Det dreier seg om å la folk oppdage de enorme ressursene de alltid har tilgjengelig inni seg. Hjelpe folk til å roe seg ned, hente energi, være til stede i eget liv – og hjelpe dem å hjelpe seg selv og bli fortrolig med det som er naturlig for kroppen.

YOGA I DET FRI: Yoga i Bergen (Foto: Martin E. Koch)

Ønsker mer fokus på indre hygiene 

Solend stiller spørsmålstegn ved hvorfor vi ikke tenker mer på forebygging, riktig ivaretagelse og helsfremmende livsstil av innsiden, på lik linje med utsiden?   

– Det er ikke rart at vi i Norge har økning i psykiske helseproblemer. Det er ikke merkelig om vi kun skal vaske i hodet og hjertet når vi går i terapi, for å sette det på spissen. Det ligger alltid følelser bak psykiske helsevansker og vi kan trene opp hjernebaner som vi trener muskler. 

Som Solend påpeker er det kanskje ikke to streker under svaret her, men at vi vet at vi har høye tall når det kommer til livsstilssykdommer og stress.

– Derfor vet vi også at det i veldig mange tilfeller er mye vi kan gjøre selv, om vi blir det bevisst, sier Solend.

Solend ønsker mer åpenhet og mindre utenforskap. Hun mener det er mer enn tilstrekkelig med informasjon der ute om at tankene vi tenker og hvilke tanker vi velger å høre på, gjør noe med oss og vår egen energi, motivasjon, livsgnist, hvordan vi har det i kroppen samt forholdet vårt til følelser. 

– Vi er gode på å vaske hender og pusse tenner, men vi har ikke en innsjekk på hvordan vi har det psykisk. Livsmestring i skolen er «hett», men det er gjerne snakk om én time i uka. Jeg tror dette handler om å integrere de sidene som omhandler innsiden, i langt større grad. Det handler om å bli bevisst alle ressursene, og få lov til å føle seg trygg og fri i selg selv, avslutter førtiåringen.