Det er resultatene i en ny studie av Eva Brekke og forskerkollegaer ved ROP-forsk ved Sykehuset Innlandet og NORCE. Forskerne fant en signifikant nedgang i innleggelser og oppholdsdøgn på tvang, og totalt antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern.
Av både etiske og menneskerettslige hensyn er det ønskelig å holde tvangsbruken i psykisk helsevern på et minimum. Fra helsemyndighetene og brukerorganisasjonene sin side er det også fremmet klare ønsker og krav om å redusere tvangsbruken, og særlig unødig tvangsbruk.
Brekke vurderer det som positivt at pasientene i dette utvalget, på gruppenivå, hadde færre tvangsinnleggelser og færre oppholdsdøgn på tvang, etter inkludering i FACT.
– Å redusere behovet for tvangsbruk vil være fordelaktig for enkeltpersonene det gjelder, og har etiske og menneskerettslige begrunnelser. Samtidig er det viktig å nevne at vi ikke har grunnlag for å si noe om årsaksforhold ut fra denne studien.
Funnene viste også at det var en liten, ikke-signifikant nedgang i antall innleggelser totalt.
Opprettelsen av FACT-team i Norge er blant annet begrunnet med at det skal bidra til mindre tvangsbruk ved at folk får god og tidlig hjelp. Helsepolitisk har det også vært ønsket å gå fra døgnbehandling til oppfølging i lokalsamfunnet. Dreiningen mot mindre bruk av døgnbehandling er også økonomisk motivert.
– Opprettelsen av FACT-team har delvis vært økonomisk begrunnet, blant annet fordi man har forventet et redusert behov for døgnbehandling.
Brekke sier det er interessant at de ikke så en nedgang i totalt antall innleggelser i psykisk helsevern, men at det var færre innleggelser og oppholdsdøgn på tvang, og at den totale varigheten på innleggelsene ble kortere.
– Dette kan peke mot at personer som får oppfølging fra FACT fremdeles har behov for døgnbehandling, men oppfølgingen blir kanskje tilpasset på en måte som gir mindre behov for tvang og lange døgnopphold.
Forskerne ville undersøke det økonomiske aspektet ved nedgangen i oppholdsdøgn i psykisk helsevern gjennom å regne ut besparelsene, som også er presentert i artikkelen. Brekke understreker imidlertid at det ikke er gjort en fullstendig kostnadsanalyse.
– Man har ikke regnet på andre kostnader og besparelser ved FACT, for eksempel bemanningen i teamet. Tallene gir kun en beskrivelse av besparelser knyttet til reduksjon i antall oppholdsdøgn, og det er fortsatt behov for mer helhetlige kostnadsanalyser av FACT, sier Brekke.
Brekke mener det selvfølgelig er en fordel å ha en behandlingsmodell som mange pasienter setter pris på, og at sparte kostnader i tillegg kan være et viktig helsepolitisk poeng.
– Vi vet fra kvalitativ forskning at FACT kan oppleves relevant og nyttig. Hvis FACT i tillegg fører til mindre ressursbruk, er dette også viktig.
Samtidig vet vi at målgruppa for FACT er personer med sammensatt, alvorlig problematikk, som gjerne har hatt for lite tilgang til ulike deler av behandlingsapparatet.
– Reduserte utgifter bør ikke være den primære målsettingen for tjenesteutvikling for denne gruppa, sier Brekke.
Forskerne har noen hypoteser om hvorfor inkludering i FACT-team er forbundet med kortere innleggelser. Hypotesene bygger på den kvalitative forskningen med FACT-brukere som de gjorde for få år siden.
– En mulig forklaring på våre resultater kan være at FACT-teamene kommer raskt inn med riktig hjelp ved forverring i psykisk helsetilstand. I vår kvalitative forskning beskrev deltagerne at de følte trygghet ved at de ble fulgt opp over tid, at de ansatte kjente dem godt og at de stolte på de ansatte. Kanskje får man innleggelse tidligere enn hva som ellers ville vært tilfelle, som igjen gjør at innleggelsen kan være kortere.
Brekke tror det handler om «timing» og at det er lettere å vite hva som riktig «timing» når behandlingsapparatet og personen det angår, kjenner hverandre godt.
– Mange FACT-team følger også opp under døgnopphold, så man kan skrives ut tidligere. Det kan selvfølgelig være både fordeler og ulemper med dette. Men når det gjelder nedgangen i tvang går vi ut fra at det i hovedsak er en positiv endring, særlig hvis vi ser det i sammenheng med resultater fra kvalitativ forskning.
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Forskerne så for eksempel ikke på om mindre bruk av tvang ved innleggelser, likevel gav seg utslag i mer bruk av tvang uten døgnopphold (TUD).
– Vi har ikke sett på endringer i tvang uten døgnopphold, og kan derfor ikke si noe om endringer i tvangsbruk generelt. Dette drøfter vi også i artikkelen. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål, og det er behov for videre forskning på dette området.
I studien tok forskerne for seg data fra åtte FACT-team i Norge. Tall for antall innleggelser, lengde på innleggelsene og bruk av tvang ble hentet fra journal, to år før og to år etter inntak i FACT-team. Studien omfatter 397 personer med oppfølging fra FACT, og er en naturalistisk kohortstudie. Fordi man har brukt anonymiserte data har man ikke fått samtykke fra hver enkelt. Dette medfører at forskerne ikke kunne koble dataene opp mot andre variabler. Fordelen er imidlertid at det ga et ikke-selektert utvalg av personer som følges opp av FACT-team.
Hele studien kan du lese her: Changes in inpatient mental health treatment and related costs before and after flexible assertive community treatment: a naturalistic observational cohort study | BMC Psychiatry
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
