-Det er en utfordring å tilby riktig hjelp til alle fordi behovene varierer så mye, sier Siv Ekrem i Orkdal kommunes psykososiale kriseteam.
18.november delte Ekrem og kolleger fra Trondheim kommune sine erfaringer fra arbeidet etter Utøya-angrepet, med deltakerne på konferansen Psykososial oppfølging under kriser.
-Det var uvirkelig. Vi er en relativt liten kommune med drøyt 11 000 innbyggere. Flere i hjelpeapparatet kjente noen eller var berørt selv etter Utøya-angrepet, forteller Siv Ekrem.
Fire ungdommer fra kommunen hennes var på Utøya under angrepet 22.juli. En omkom. Ekrem fortalte i sitt innlegg om hvordan kommunen mobiliserte folk da angrepet rammet, og hvordan hjelpearbeidet ble organisert både på kort og lang sikt.
-Vi hadde kriseteam fra før, og hadde en beredskap på plass selv om dette skjedde midt på sommeren, forteller Ekrem.
Teamet ble raskt mobilisert. Det ble utfordret både i forhold til samarbeid med en rekke andre instanser og et bredt spekter av oppgaver.
-Vi hadde et møte natt til 23.juli, der vi forsøkte å få oversikt over oppgaver og samarbeidspartnere. Vi ble enige om å ha et tett samarbeid mellom Arbeiderpartiet, administrasjon, politisk ledelse og medlemmene i kriseteamet, forteller Ekrem.
Alle berørte familier fikk to eller flere kontaktpersoner.
-Dette var en klar anbefaling fra statlige myndigheter. Selv om det var krevende å forholde seg til de mange anbefalingene som kom, var det også betryggende å få dem, sier Ekrem.
Alle som er i kontakt med etterlatte og pårørende skriver logg.
-Men vi har en klar policy på å ikke beskrive reaksjoner og følelser. Vi har fra tidligere krisesituasjoner erfart at involverte vi har snakket med setter pris å komme tilbake til oss senere og oppdage at vi ikke skrev ned det de kanskje sa i sterk affekt rett etter hendelsen, sier Ekrem.
Informasjon om hjelpetilbudet og kontaktopplysninger til teamet ble lagt ut på kommunens nettside. Det ble også laget møteplasser, som for eksempel åpen kirke. I tillegg til egne informasjonstiltak måtte teamet håndtere mange henvendelser fra media.
-Vi fikk informasjon fra så mange kanter, og det var vanskelig å holde styr på hvor all infomasjonen kom fra. Vi bestemte oss derfor for å fokusere på å hjelpe de berørte, og snakket minst mulig utad om de opplysningene vi satt med, sier Ekrem.
Orkdal ligger nært Trondheim. Flere mindre kommuner opplevde at berørte i deres kommune gjerne ville motta hjelp i Trondheim, der mange av ungdommene var samlet og opplevde et fellesskap.
-Det ble opprettett et senter i Trondheim der både vi som jobbet i kriseteamene i tilliggende kommuner og ungdommene kunne samles. Vi i kriseteamet i Orkdal satte veldig pris på å kunne komme dit, få debriefing, og samordne oss med kriseteamene fra Trondheim og andre kommuner, sier Ekrem.
Jan Omvik og Svein Sørensen fra kriseteamet i Midtbyen og Østbyen oppfølgingstjeneste i Trondheim fortalte også om sine erfaringer under konferansen.
-Vi var tre som dro ned til Sundvollen ved Utøya om morgenen lørdag 23.juli. Der hadde Eva Kristin Hansen fra Arbeiderpartiet gjort en kjempejobb og samlet all trønderungdommen, forteller Jan Omvik.
Det var svært mange ungdommer fra Trondheim på Utøya under angrepet. 36 av dem ble med bussen lørdag ettermiddag sammen med Omvik og kollegene hans.
-Det ble en lang busstur hjem. Ungdommene var fantastisk flinke til å ta vare på hverandre, og vi gikk rundt og prøvde å skape trygghet. Vi feiret en 18-årsdag, og det hjalp på stemningen, sier Omvik.
To og to i kriseteamet fikk tildelt fire familier hver som de skulle følge opp. Både i Orkdal i Trondheim erfarte man at hjelpebehovet varierte veldig.
-Noen virket å klare seg overraskende bra, mens andre har slitt veldig og falt ut av utdanning og jobb. Vi er opptatt av å si at alle reaksjoner er normale, og følger opp alle over tid for å se om reaksjoner og behov forandrer seg, sier Svein Sørensen.
Han viser til at gruppen av ungdommer som var på Utøya er mangeartet: Noen med sterke politiske ambisjoner, noen med litt politisk interesse og andre som søker til miljøet primært av sosiale grunner.
-Vi vil følge med på om det er forskjeller på sikt i hvordan disse ulike gruppene takler det som er skjedd, sier Sørensen.
En fjerde gruppe han nevner er tidligere AUF-ere, som har vært på Utøya før og derfor har hatt reaksjoner på det som er skjedd.
Både Siv Ekrem, Jan Omvik og Svein Sørensen roser samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.
-Spesialisthelsetjenesten var veldig på tilbudssiden. Det var godt for oss å lett kunne henvise de som hadde behov for mer hjelp dit, sier Sørensen.
Alle de tre foredragsholderne understreket at det er en fare for at andre som trenger psykiske helsetjenester opplever at de ikke får et like godt tilbud som de berørte etter Utøya.
-I Orkdal har vi hatt flere andre store saker etter Utøya-hendelsen. Det er en utfordring å sikre alle et like godt tilbud som det de som var på Utøya og deres pårørende har fått, understreker Siv Ekrem.
Foruten disse prakiskserfaringene fokuserte konferansen på implementering av Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser , ulykker og katastrofer.
Psykologspesialist Håkon Stenmark fra RVTS-Midt ga konferansedeltakerne en orientering i bruk av kartleggings- og screeningsverktøy for posttraumatiske reaksjoner.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
