Store bofellesskap er ikke et svar på Stortingets klare føringer om at kommunene skal gi mennesker med psykiske lidelser et verdig og godt tilbud, sier NAPHA-leder Trond Hatling i et intervju med Adresseavisen 25. januar.
Hatling etterlyser en faglig begrunnelse for hvorfor stadig flere kommuner har valgt å bosette personer med psykiske lidelser i store bofellesskap, i stedenfor i mindre boligenheter som ikke er institusjonspreget.
-Bærebjelken i opptrappingsplanen var mestring, tilrettelegging for selvstendighet og normalisering; en tilpasning til et mest mulig normalt liv. Store bofellesskap er ikke et svar på Stortingets klare føringer om at kommunene skal gi denne målgruppen et verdig og godt tilbud, sier Hatling til Adresseavisen 25. januar.
Hatling understreker at Opptrappingsplanen for psykisk helse, som startet i 1999 og varte til 2008, hadde to hovedvirkemidler: Bygge opp et sterkt kommunalt tilbud, og samtidig endre spesialisthelsetjenesten. Behandling i store institusjoner skulle i langt større grad skje i distriktpsykiatriske senter (DPS) i nært samarbeid med det kommunale tilbudet, skriver Adresseavisen.
Hatling viser også til at Opptrappingsplanen hadde en klar parallell til ansvarsreformen for utviklingshemmede, som trådte i kraft i 1991.
Adresseavisen-saken 25. januar tok utgangspunkt i en sak fra Namsos i Nord-Trøndelag, der mennesker med psykiske lidelser og utviklingshemming bor tett på hverandre i et stort bofellesskap.
Hatling har vanskelig for å se at dette er i tråd med den nasjonale satsingen, og spør om dette er noe kommunen har valgt, eller om det er beboernes ønske.
-Faglig kan det fungere for noen brukere. Jeg er mest redd for omfanget av at store bofellesskap blir den primære måten å dekke behovet på, sier NAPHA-lederen.
Han karakteriserer utviklingen med økt bruk av store bofellesskap som kommunal reinstitusjonalisering, og mener det er uttrykk for et kommunalt innsparingsbehov.
-Blir turnuser det viktigste og ikke hvilke behov brukerne har? Det er helt motsatt av hva Stortinget og Regjeringen legger opp til, påpeker Hatling.
Han etterlyser en debatt om kommunal økonomisk forvaltning og forholdet til den enkelte brukers behov og ønsker. Overfor Adresseavisen påpeker han at det i Opptrappingsplanen ble satt av penger til 3400 boliger, og at det i 2008 var bred enighet om at dette ikke var tilstrekkelig.
-For å komme videre må staten øke ressursene til denne målgruppen. Vi må lære av feilene og ikke gå i samme retning på den vei som ansvarsreformen synes å være, sier Hatling.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
