Tre ut av ekspertrollen, og engasjer deg i hverdagen til brukeren. Dette var et gjentagende budskap under et forskningsseminar for psykiatriske sykepleiere holdt i Kristiansand 7. mai.
-Foredragsholderne var veldig enige om at fagfolk innen psykisk helsefeltet må være mer opptatt av hverdagslivet til brukerne, spørre hva folk trenger hjelp med i livet sitt, og avkle oss ekspertrollen.
Slik oppsummerer Unn Hammervold de tre foredragene som ble holdt under et forskningsseminar, arrangert av Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere, i Kristiansand 7. mai.
Hammervold er nestleder i landsgruppa. Hun ledet seminaret, som utgjorde første dag av en tre dager lang landskonferanse for psykiatriske sykepleiere.
Blant foredragsholderne var Larry Davidson, professor i psykiatri ved Yale University School of Medicine i Connecticut i USA.
Davidson poengterte at man må ha fokus på pasienten og brukerne som personer, og ikke som diagnoser.
Fagfolk kan bidra til at brukrene klarer seg bedre i samfunnet ved å hjelpe dem med praktiske gjøremål som de selv er opptatt av.
Det kan eksempelvis være å gå på kafé sammen med dem, lære dem å vaske klær, hjelpe dem å ordne opp i økonomi eller andre behov brukerne måtte opplyse at de har.
-Ut fra et slikt perspektiv blir fagfolkene sin rolle å gå sammen med brukerne, dele erfaringer i et fellesmenneskelig rom, og ordne opp i praktiske spørsmål som betyr noe i brukernes dagligliv, sier NAPHA-rådgiver Arve Almvik.
Almvik holdt selv innlegg under seminaret, med tittelen "Skitpraten - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse".
-«Skitpraten» brukes for å utvikle tillit i relasjonen. «Skitprat» blir da forstått som småprat om hverdagslige spørsmål, med en snert av humor som dermed bidrar til god stemning, forklarer Almvik.
Foredraget bygger på funn fra en studie som undersøker hva som kjennetegner god hjelp til personer med rusmisbruk og psykiske problemer.
Professor Brendan McCormack ved University of Ulster i Irland var tredjemann som holdt foredrag.
Også han snakket om det uformelle samværet, som skal bidra til at pasientene blomstrer og får være seg selv. I en slik kultur må fagfolkene gå ut over sine vanlige rammer, by på seg selv og være fleksibel.
McCormack er opptatt av eldre og psykisk helse. Han mener at det å jobbe for en likeverdig relasjon mellom bruker og hjelper er helt sentralt. Det gjør at fagfolk oftere må se vekk fra strukturer, rutiner og regler. Han bruker et eksempel fra demensomsorg:
Vil pasienten grave i hagen klokka to om natta så må han få lov til det, fordi det gir mening for ham, sa McCormack.
Unn Hammervold mener foredragene rører ved sentrale verdier.
-Det å være nattevakt betyr ikke å gi pasientene så mye medisiner at vi får en rolig nattevakt. Vi er på jobb for brukerne, påpeker hun.
Hun trekker fram en undersøkelse Rådet for psykisk helse gjorde for noen år siden, og som underbygger foredragsholdernes poenger:
-Vi fagfolk har i mange år oppført oss som om symptomene er det viktigste å bli kvitt. I undersøkelsen svarte mennesker med psykiske lidelser at det viktigste var en plass å bo, en anstendig økonomi, å ha jobb, et sted å være og noen å være sammen med. Først på femteplass kom symptomreduksjon, sier Hammervold.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
