-Personlige erfaringer og kunnskap helsepersonell får i den kliniske hverdagen kommer sjelden med i retningslinjer. Dermed risikerer vi å miste viktig kunnskap, mener forfatter bak ny doktorgrad.
I sin doktorgrad ”Controlled by Knowledge” har Mona Jerndahl Fineide ved Høgskolen i Østfold undersøkt hvordan standardiserte rutiner, behandlingslinjer, opprettes og anvendes innen psykiatrisk behandling.
Hun har kartlagt hvilken kunnskap som har kommet med i retningslinjene, og hvilken kunnskap som ikke er med.
-Den ”ikke-vitenskapelige” kunnskapen, den som behandlingspersonalet har tilegnet seg gjennom erfaringer fra møte med pasientene, kan ikke standardiseres og kommer dermed heller ikke med i noen retningslinjer. Ved at psykisk helsevern styres av standardiserte regler, styrer det også personalets måte å reagere på, sier Fineide til sykepleien.no.
Til napha.no sier Fineide at det i standardiseringens natur ikke ligger noen erfaringsbasert eller kontekstuell kunnskap. Den erfaringen yrkesutøvere opparbeider seg over år får derfor ingen plass i standardiseringsverktøyene.
-Dette er standardiseringens natur. Du kan ikke tallfeste kunnskapen som sitter inne i hodet på hver enkelt profesjonsutøver, sier hun.
Fineide mener derfor at det er viktig at yrkesutøverne er kritiske til det hun mener er en rådende oppfatning om at den vitenskapelige kunnskapen har mest legitimitet.
-Det er viktig at profesjonsutøverne stiller spørsmål ved om den vitenskapelige kunnskapen alltid er den "rette" kunnskapen. De jobber i et felt som er preget av mange faglige stridigheter. De forholder seg til personer som ofte har sammensatte lidelser, noe som gjør at det er vanskelig å standardisere all pasientbehandlingen, sier hun og utdyper:
-Den kunnskapen som ikke kan vitenskapeliggjøres er også viktig. Blir det et for ensidig fokus på standardiserte metoder, så vil den erfaringsbaserte kunnskapen etter mitt syn forvitre, sier Fineide til napha.no.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
