I et halvt år har Lise Samuelsen ved PIO-senteret i Oslo svart på telefoner fra pårørende til mennesker med psykiske lidelser. Stadig flere tar kontakt.
PIO - ressurssenter for psykisk helse startet i februar opp en nasjonal rådgivningstelefon for pårørende innen rus- og psykisk helsefeltet.
-Stadig flere ringer. Jeg kjenner på at hver telefonsamtale er meningsfull, sier Lise Samuelsen.
Hun har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og gestaltterapeut, i tillegg til egenerfaring som pårørende.
-Ofte ringer pårørende fordi den de er pårørende til ikke selv ønsker behandling, mens den pårørende mener at det er nødvendig, forklarer Samuelsen.
Hennes rolle er ikke å ta stilling, men å gi råd om blant annet rettigheter.
-Pårørende har egne rettigheter i henhold til lovverket som jeg opplyser om. Det kan for eksempel gjelde at den de er pårørende til er innlagt på sykehus, og ikke vil at pårørende skal få noe informasjon. Pårørende har likevel rett til generell informasjon om behandling. Det er mange pårørende som ikke kalles inn til samtale i det hele tatt fordi helsepersonell tolker regelverket alt for strengt, mener Samuelsen.
Rådgivningen gjelder ikke bare forholdet til tjenesteapparatet, men også den enkeltes situasjon som pårørende.
-De som ringer er som regel hovedsakelig bekymret for den andres helsetilstand. De er ikke så ofte bekymret for seg selv. Jeg opplever at mange setter veldig stor pris på at jeg spør om hvordan de selv har det, og gir dem råd om hvordan de kan ta vare på seg selv i rollen som pårørende, sier Samuelsen.
Hun understreker at over 50 prosent av all omsorg som ytes til personer med psykiske lidelser, ytes av pårørende.
-Da er det veldig viktig at de får hjelp til å stå i den rollen. Jeg ser at mange sliter og har det tøft som pårørende, og blir psykisk syke selv. Det er viktig at de får vite at de kan søke om mer hjelp i kommunen, for eksempel avlastning og støttekontakt for den de er pårørende til. Mange DPS-er har samtalegrupper som kan være til hjelp, og vi har det også her på PIO-senteret, forteller hun.
Lovverket sier at personer med langvarige og koordinerte tjenester har krav på koordinator fra kommunen.
-Her er det mye forsømmelse fra kommunenes side, så det er viktig for pårørende som ringer å få informasjon om at denne rettigheten finnes, sier hun.
Tvangsinnleggelser og suicidalitetsproblematikk er tema som går igjen.
-Når det gjelder suicidalitet gir jeg mye råd om hvor de kan ta kontakt for å få hjelp, sier hun.
I rådgivningen vektlegger Samuelsen hensynet til barn som er pårørende.
-Jeg pleier å spørre om det er barn i familien. Vi kan snakke om viktigheten av å informere barn om den psykiske lidelsen, og hvordan det kan gjøres, forteller hun.
Det er viktig at barn får vite at det ikke er deres skyld at mor eller far sliter.
-Jeg informerer om at det er godt for barnet at lærer, helsesøster eller barnehagepersonell er informert om den av foreldrene som sliter. De kan være ekstra støttepersoner for barnet, sier Samuelsen.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?