-Kraften og kunnnskapen som ligger i nettverket til pasientene brukes i alt for liten grad på det psykiske helsefeltet, mener professor Live Fyrand.
-Det er klart at en venninne av en som er deprimert vet mye om den pasienten som en psykiater aldri vil få innblikk i, sier Live Fyrand.
Fyrand er professor i sosialt nettverk og sosialt arbeid ved Diakonhjemmets høgskole i Oslo. Hun har forsket mye på effekten av nettverksmøter, og mener psykisk helsefeltet i Norge i altfor liten grad tar i bruk den kunnskapen og kompetansen som nettverket besitter.
-Det at nettverksmøter brukes i så liten grad tror jeg skyldes at mange fagfolk er lært opp i en kultur hvor de vet svarene og setter diagnosen, og i altfor liten grad praktiserer åpen dialog med pasienten og nettverket, mener hun.
Hun peker på at nettverksmøte har vist seg å fungere godt blant annet for å hjelpe mennesker med depresjon, angst og andre psykiske lidelser.
-Det viktigste er at pasienten selv må ønske å invitere noen fra sitt private nettverk sammen med de profesjonelle hjelperne. Erfaring viser at slike møter kan ha meget god effekt for personer som står i ulike tøffe krise- og livssituasjoner, mener hun.
6.september ledet Fyrand sammen med sykepleier og gestaltterapeut Trine Bache et temamøte om nettverksmøte, i regi av PIO-senteret i Oslo.
-Rundt 30 personer var på møtet. Det kom fram sterke historier, og folk ble nesten provosert over at vi kunne stå og snakke om nettverksmøter, fordi det er så langt unna det tilbudet de selv har blitt møtt med innen psykiatrien, sier Fyrand.
Hun mener det er veldig bra at initiativet til å fremme nettverksmøte som metode kommer fra et senter drevet av og for pårørende.
-Det er nettopp ved at brukere selv og pårørende etterspør nettverksmøter at en endring kan skje, mener Fyrand.
Veldig ofte finnes det ifølge Fyrand venner, foreldre, ektefelle eller andre som over tid har prøvd å hjelpe mennesker som er i en krise.
-Når det kommer inn en ny pasient til for eksempel en psykiatrisk poliklinikk, kan det være klokt at mottaende lege eller sykepleier spør: Hvem i ditt private nettverk har du vært i dialog med om det du sliter med nå? Så inviteres denne eller de personene til et møte dersom brukeren ønsker det, sier Fyrand.
Selv om Fyrand mener metoden er altfor lite brukt i Norge, så finnes noen lyspunkt.
-Det finnes steder i Norge som jobber godt med nettverksmøter, for eksempel innen psykiatrien på Romerike og i Valdres, påpeker Fyrand.
Hun mener at kommunene med Samhandlingsreformen i langt større grad er avhengige av å utvikle gode samarbeidsrutiner, både med brukerne og med det sosiale nettverket til pasienten.
-Da er nettverksmøter som metode den mest funksjonelle og kraftfulle metoden som er tilgjengelig i dag, mener Fyrand.
Inger Hagen og Ellen Eriksen ved PIO-senteret forteller at de ofte henter inn eksperter på ulike felter for å styrke kunnskapen både blant fagfolk og pårørende. Senteret har nå startet en satsing på nettverksmøter.
-PiO-senteret ønsker å være pådriver for å fremme nettverksmøte i Oslo kommune, sier leder Inger Hagen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
