-Den videre utviklingen av psykisk helsearbeid vil styrkes når det er mulig å sammenligne tjenester og tilbud på tvers av enheter og kommuner, mener NAPHA-leder Trond Hatling.
I spalten «Et skeivt blikk» i årets tredje nummer av Tidsskrift for Psykisk helsearbeid skriver Trond Hatling, leder for NAPHA, om viktigheten av å kunne dokumentere det lokalbaserte psykiske helsearbeidet.
I spalten fremhever han at dokumentasjon av psykisk helsearbeid er viktig av minst tre grunner.
-For oss som brenner for det lokalbaserte tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, handler det dermed også om hvordan vi skal dokumentere brukerbehov og tjenestetilbud, slik at dette synliggjøres i den evige lokale prioriteringsdebatten, skriver Hatling.
Samtidig påpeker Hatling at det finnes sterke motforestillinger mot dokumentasjon. Det er liten begeistring for standardisering, og det brukes for mye krefter på å finne frem til det lokalt beste kartleggingsverktøyet.
-De heftige protestene mot IPLOS identifiserte viktige motforestillinger som må håndteres også i dokumentasjon av psykisk helsearbeid, skriver Hatling.
Han påpeker at ikke bare fagfolkenes definisjoner av behov og tjenestetilbud må være tellende.
Gjennom arbeidet med Helhetlig psykiatriplanlegging (HPP) var Hatling med på å utvikle et verktøy med parallelle spørsmål og vurderinger til både bruker og fagperson.
-Bør IPLOS utvides i denne retningen?, spør Hatling.
Han fremhever fire punkter som det er viktig at et dokumentasjonsverktøy kan gi oversikt over.
-Det er ønskelig at både kvantitative og kvalitative dimensjoner ved disse områdene belyses, skriver Hatling, som også mener at systemene må være lokalt anvendelige.
Hatling mener at vi må komme oss ut av en situasjon hvor vi ikke vet hvorvidt lokalbasert hjelp har lyktes eller ikke.
-NAPHA vil derfor engasjere seg for å bidra til å ivareta kommunenes behov for mer kunnskap om dokumentasjonsverktøy, samt bidra til mer funksjonelle verktøy sett ut fra kommunenes - og brukernes – perspektiver, skriver Hatling.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
