Møt lederen for ACT-teamet i Trondheim i 9. etappe av Napha.no´s ACT-stafett.
Navn: Trond Utheim
Jobb: Seksjonsleder/psykiatrisk sykepleier i ACT-teamet i Trondheim
Forrige deltaker i stafetten var: Espen Halvorsen, leder for Skien ACT-team
-Vi har tatt utgangspunkt i relasjonstenkning, og bruker mye tid på å komme i kontakt med brukerne på en måte hvor de opplever å bli hørt. Dette betyr stor grad av individuell oppfølging. Mange av brukerne har dårlige erfaringer fra kontakt med andre. Dette er en av grunnene til at vi prøver å begrense antall medarbeidere som er i kontakt med en bruker den første tiden, inntill vi er blitt bedre kjent med ham/henne.
I utgangspunktet skal vi være en totaltjeneste, slik modellen for et ACT-team legger opp til. Samtidig ser vi det som viktig at brukerne er sikret ordinære tjenester når de er i stand til å bruke dem. Vi har også brukt ressurser på en annen oppgave, som ikke er definert i ACT-modellen, nemlig veiledning av personalet i kommunenes psykiatriboliger.
Teamet har også god kontakt med Kompetansesenter for Brukermedvirkning og Tjenesteutvikling, og vi har ansatt en erfaringskonsulent i teamet, som deltar i oppgaver på lik linje med øvrige medarbeidere. Dette gir oss et viktig perspektiv i refleksjoner omkring daglig praksis, noe som er når vi forsøker å finne nye måter å møte mennesker på.
-Det mest fremtredende dilemmaet er nok knyttet til kriteriet om at brukerne i løpet av kort tid skal møte alle medarbeiderne i teamet. En av brukerne lurte her om dagen på hvor mange vi var i teamet; «20 eller 30 stykker?».
Et annet dillemma er knyttet til forventningene om at ACT skal være en totaltjeneste.
En tredje utfordring er knyttet til forventningene om at teamet skal gi oppfølging etter psykiskhelsevernlovens paragraf om tvang uten døgnopphold. Psykiateren i teamet, og til dels også psykologen, bruker mye tid til nødvendige vurderinger og dokumentasjon. Dette kan gjøre det vanskeligere å få brukt tid og ressurser til å utvikle alternative tilnærminger til den enkelte bruker.
-Bred erfaring, empatisk og fleksibelt
-Å møte mennesker i deres virkelighet. Se folk der de er i sin hverdag, og bruke muligheten til å drøfte om det er noe de kan tenke seg å endre på. Det er aldri kjedelige dager, selv om graden av utfordringer varierer.
Vi ser også at vi har en effekt som fører til at brukerne får mulighet til å leve livet sitt utenfor institusjoner: Data viser at bruk av døgnplasser for brukere av teamet er redusert med i snitt 50%, og over 70% når det gjelder bruk av akuttplasser i løpet av de siste to årene, sammenlignet med det siste året før inntak i ACT-teamet.
Vi har vært heldige som har kunnet ansatte en meget dyktig erfaringskonsulent. Dette har styrket den tverrfaglige refleksjonen i medarbeidergruppen. Når vi nå ser på hvordan konsulentens oppgaver i teamet har utviklet seg i denne tiden, er en av de viktigste effektene at vi har blitt utfordret på våre fordommer og «oss og dem-tenkning» i egen praksis.
-Ulike former for rapportering som tar tid fra brukerne. Vi hadde allerede etter det første året ca. 50 brukere. I dag er antallet økt til 76. Det synes noen ganger konfliktfylt å måtte prioritere rapportering foran samhandling med brukerne.
-KBT Midt-Norge, som har representert brukerperspektivet, både gjennom refleksjonssamlinger i etableringsfasen, og med en konsulent som har bidratt til refleksjon i vår daglige praksis.
Vi har ellers et godt samarbeid med døgnenheten ved Tiller DPS. Dette gir seg utslag i ukentlige samarbeidsmøter hvor vi kan drøfte behov for kombinerte tiltak for de av brukerne som også er kjente for DPS'et. Vi samarbeider også om organisering og gjennomføring av medisinering.
Teamet vårt samarbeider også med ulike kommunale tjenester, spesielt NAV. Vi har hatt stor nytte av å ha medarbeidere ansatt i kommunen som kan bruke sine nettverk til å knytte kontakter for brukerne. Vi smarbeider også med et botiltak for psykisk syke. Vi har etablert et godt samarbeid med sykehusavdelingene når det gjelder individuelle tiltak for brukere. Dette kan gi trygghet og sikrere rammer for brukere som eventuelt har behov for en døgnplass. Helse Midt-Norge har eget foretak for rusbehandling. De har en liten eierandel i ACT-teamet, og vi er i ferd med å utvikle et samarbeid som kan komme til nytte for de av våre brukere som har behov for tjenester derfra.
- Vi mener å ha erfaring for at samarbeidsteam kan redusere risikoen for å «falle mellom stoler» Dette betyr at det bør vektlegges nettverk hvor det er direkte relasjoner mellom tjenesteytere gjennom «samtidig samhandling». Medarbeiderne må få lov til å snakke sammen, gjerne gjennom en samordning av ulike journalsystem.Tiltakene må være forankret i ledelsen ut i fra faglige, og ikke først og fremst økonomiske vurderinger. Hvilket perspektiv som er utgangspunkt for utvikling av tjenestetilbud vil i stor grad kunne påvirke kvaliteten på tilbudet.
-Dette gir en helt annen mulighet til å oppleve likeverdighet. Vi ser det som positivt å måtte «spille på bortebane», noe vi er tvunget til siden vi ikke har lokaler som er egnet til å ta imot brukere. Dette gjør noe med holdningene våre. Når vi møter mennesker i deres hverdag bidrar det til at vi kan bygge relasjoner på en annen måte ved å vise at vi bryr oss. Vi kan se mennesker på en annen måte enn ved å hente dem «hjem» til oss på en poliklinikk eller i en institusjon.
-Et område er hvordan vi kan redusere omfanget av tvungent psykisk helsevern for våre brukere, og hvilke konsekvenser oppheving kan få for den enkelte. Et annet er hvordan vi kan etablere et gjensidig samarbeid om en fornuftig medisinering som oppleves akseptabel for brukerne. Når det gjelder bruk av mer systematiske behandlingstiltak spesielt relatert til dobbeltdiagnoser, er vi nok fortsatt i startgropa. Men, det temaet som er gjennomgående, og som vi kontinuerlig er opptatt av både i daglig praksis og i kollegaveiledning, er relasjonsbehandling. Vi ser dette som et bærende prinsipp for ACT-team Tiller.
1.etappe: Moss -Bra at hjelpen gis på brukerens arena
2.etappe: Sunnmøre -Har mer kontakt med familie og pårørende
3.etappe: Bergen -Hårfin forskjell mellom helsearbeider og støvsugerselger
4.etappe: Günerløkka -Brukermedvirkning avgjørende for resultater
5.etappe: Kongsberg -Vi kjenner hver enkelt bruker veldig godt
6.etappe: Tromsø -Dilemma knyttet til tvang
7.etappe: Aust-Agder -50 prosent færre innleggelser
8.etappe: Skien -Behandlerne må ut av sin komfortsone
10.etappe: Kristiansand -Meningsfullt å jobbe fleksibelt
11.etappe: Jæren -Ingen av oss er redde for skitt under neglene
12.etappe: Romsdal -Berikende å arbeide på brukerens premisser
13.etappe: Follo -Oppfattes som troverdige av pasientene
14.etappe: Nordmøre Skriver journal på ferga
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
