Ønsket retning for psykisk helseområdet er mindre døgnbehandling, mer poliklinisk behandling, flere ambulante team og mer samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, mener SINTEF-forskere.
I et debattinnlegg i Dagbladet kommenterer SINTEF-forskerne Solveig Ose og Marian Ådnanes den politiske debatten som den siste uken har foregått rundt en rapport de nylig publiserte.
Debatten har blant annet hatt fokus på at det lenge har pågått en nedbygging av antall sengeplasser innen de psykiatriske sykehusene, samtidig som ressursene til kommunalt psykisk helsearbeid ikke er økt siden 2007.
Forskerne peker på at det ikke er reduksjon i antall sengeplasser på psykiatriske sykehus som er problemet, slik noen har hevdet i debatten. I takt med denne nedbyggingen har det nemlig skjedd en omtrent tilsvarende oppbygging av mer distriktsorienterte og kommunenære spesialisthelsetjenester på psykisk helsefeltet, gjennom blant annet distriktspsykiatriske sentre.
-Ønsket retning er mindre døgnbehandling, mer poliklinisk behandling, flere ambulante team og mer samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. De fleste er enige i at dette er en ønsket utvikling, og Norge har kommet et godt stykke på vei, påpeker Ose og Ådnanes.
Utfordringen mener de derimot ligger i at det siden 2007 ikke har vært vekst i kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser.
-Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse, som varte til 2008, fikk vi en sterk oppbygging av psykisk helsefeltet i kommunene. Opptrappingen var effektiv, men ved utgangen av planperioden var det fortsatt store udekkede behov. Siden 2007 har det ikke vært vekst i kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Det har heller vært en svak nedgang, skriver forskerne på dagbladet.no.
De presiserer at det ikke stemmer at midlene som under opptrappingsplanen var øremerket til psykisk helse, ble fjernet fra 2009.
-De gikk fra 2009 inn i rammeoverføringen til kommunene, og slik sett har myndighetene opprettholdt finansieringen av kommunalt psykisk helsearbeid også etter opptrappingsplanperioden, skriver Ose og Ådnanes.
Forskerne ser behov for å styrke psykisk helsearbeid i kommunene, og foreslår en delvis gjeninnføring av øremerking av midler der - men ikke til sykehusene.
-Når vi vet at antall døgnplasser går ned og poliklinisk behandling øker sterkt i spesialisthelsetjenesten, helt i tråd med intensjonene - er det i kommunene og i samarbeidsområdet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene trykket nå må settes inn. Vi foreslår at midlene til forebygging blant barn og unge med risiko for å utvikle psykiske lidelser bør øremerkes for å få til en vridning i ressursbruken. Det vil etter vår vurdering være helt feil å gi øremerkede midler til en opprustning av døgntilbudet i psykisk helsevern, skriver SINTEF-forskerne.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
