Forskning viser gode resultater for «Åpen dialog i nettverksmøter», der både det sosiale og terapeutiske nettverket til mennesker med psykiske lidelser samles. Meld deg på deltidsstudium i metoden innen 15. mai.
-Det er 53 fagpersoner i Ahus sitt opptaksområde som har tilegnet seg videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, sier Ulla Rosengren ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
15. mai er søknadsfristen til studiet «Nettverksmøter og relasjonskompetanse» trinn 1 og trinn 2, som i høst tar i mot sitt fjerde kull studenter siden oppstarten i 2009. Studiet foregår på Lillestrøm, med ni samlinger på to-tre dager hver i løpet av ett år.
-I disse samhandlingstider er det særdeles viktig at fagpersoner fra både kommune og spesialisthelsetjenesten er sammen i en videreutdanning, sier Ulla Rosengren, som kan fortelle om en nyhet:
-Nytt i år er at vi starter opp med en påbygging av studiet, videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse Trinn II. Her er det de fagpersoner som allerede har tatt Trinn I som får anledning til å bygge videre på den kompetanse de har og dermed oppnår 60 studiepoeng, sier hun.
En åpen dialog i et nettverksmøte er en måte å møte andre på. Samhandling skapes gjennom å samle bruker og deler av hans eller hennes sosiale nettverk, samt de personene som bistår vedkommende med helse – og sosialtjenester på samme plass til samme tid.
Analyser gjort av den finske professoren Jaakko Seikkula og hans kolleger tyder på at åpen dialog-tilnærmingen har resultert i en betydelig reduksjon i forekomst av alvorlige psykiske lidelser, ved at lettere psykiske lidelser ikke har forverret seg og blitt kronisk.
I Norge har Folkehelseinstituttet gjort en undersøkelse (Holloway, Sørensen & Dalgard 2009), der både brukere, pårørende og personale rapporterer at metoden har bidratt positivt i forhold til "å trekke klientene aktivt inn i utformingen av eget behandlingsopplegg, stimulere til åpen kommunikasjon mellom pasienter, nettverksmedlemmer og fagfolk, øke innsikten i klientenes problemer, fremme sosial støtte, styrke evnen til mestring, og bidra til en bedring av samarbeidet mellom fagfolk fra første- og andrelinjetjenesten".
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
